Twitter er i vinden for tiden, men det er neppe disse korte meldingene på maks 140 tegn som skaper hodebry for nettbransjen. Derimot finnes det andre måter å bruke nettet på - slik som stadig økende bruk av video i høy kvalitet.
Forretningsutvikler Nils-Ove Gamlem i Cisco mener dette kommer til å stille enorme krav til nettet i fremtiden, og at forbrukerne på sikt må regne med å måtte betale mer for bruken av nettet.
Store skjermer øker byrden
I en fersk rapport fra Cisco anslås det at den globale, ip-baserte datatrafikken vil vokse med 40 prosent hver eneste år frem mot 2013, noe som innebærer mer enn en femdobling fra 2008 til 2013. Spørsmålet er nå hvordan nettleverandørene skal klare å tjene penger på dette når nesten alle kundene har fastpris. Kundene bruker mer, men betaler det samme.
Noe av årsaken til at datamengden vil øke så mye som den gjør, at vi får stadig større skjermer – og at det blir flere av dem, mener Gamlem i Cisco. Disse skjermene skal ha innhold, og innholdet blir i stadig større grad video i høy kvalitet som sendes over internett eller via mobilnettet.
| Spår femdobling I 2013 vil det flyttes rundt to tredjedeler av en zettabyte (667 exabyte) over internett årlig, og vi beveger oss snart inn i det Cisco kaller "zettabyte-æraen". En exabyte er det samme som en milliard gigabyte – eller rundt 250 millioner DVD-plater eller 50 000 år med videoavspiling i DVD-kvalitet! |
I 2013 vil det samlede arealet av alle verdens skjermer utgjøre rundt 1 milliard kvadratmeter – nok til å gå 48 ganger rundt jordkloden.
Ser vi kun på de mer avanserte brukerne ("digitale hjem") har man i dag rundt 0,65 kvadratmeter med skjerm per bruker – mens dette vil øke til 1,4 kvadratmeter i 2013, ifølge Cisco-rapporten.
Mens man tidligere stort sett benyttet en skjerm av gangen, bruker man i dag mange skjermer samtidig. En eller flere tv-er står på, samtidig som man sjekker Facebook eller YouTube på pc-en og sender meldinger fra mobiltelefonen. Ettersom man gjør mange ting parallelt ("multitasker") oppnår man i praksis at antall effektive timer for hver bruker blir langt høyere – med ytterligere økning i datamengden som overføres via nettet som resultat.
Alternativ til fastpris på bredbånd?
I dag er det vanlig at man betaler en fastpris som dekker ubegrenset nedlasting. Etter hvert som datamengden per bruker øker som følge av mer krevende bruk, vil denne forretningsmodellen bli mindre og mindre lønnsom for internettleverandørene.
- Når ARPU - gjennomsnittlig fortjeneste per bruker – synker, er både internettilbyderne og mobiloperatørene nødt til å bli mer kostnadseffektive på det de tilbyr, sier Gamlem til Dagensit.no.
Stig Herbern i Bredbåndsalliansen har tidligere uttalt til Dagensit.no at han ikke tror utviklingen i bransjen kan fortsette.
- Operatørene investerer og investerer, og samtidig faller prisene. Jeg tror ikke det er en operatør som kommer til å si at dette kan fortsette som i år, sa Herbern.
Også August Bauman i Netcom har uttrykt bekymring for fastprismodellen - på mobilt interentt. Han uttalte til Dagensit.no at det kan bli nødvendig med en form for betaling avhengig av hvor mye man bruker.
Gamlem mener svaret må bli færre rene "bitflyttere", som mange internettleverandører og telekomselskaper er i dag. Gamlem mener bransjen nå må helt tenke nytt:
- På samme måte som mange i kraftbransjen har vært flinke til å utvide tilbudet sitt og bygge tjenester, for eksempel tilby alarm- og sikkerhetsløsninger, må også serviceproviderne bevege seg oppover, sier Gamlem.
Vanskelig å ta betalt
Det å ta ekstra betalt for tjenester som tidligere har vært gratis, er vanskelig. Gamlem mener derfor at bransjen i stedet er nødt til å bygge premium-tjenester på toppen av det som allerede er gratis. Samtidig er internettleverandørene og telekomselskapene nødt til å prioritere trafikk i nettene sine.
Det har vært mye diskusjoner om nettnøytralitet, at all trafikk på internett skal ha like stor prioritet. Gamlem mener imidlertid at selv om ikke nødvendigvis noen utestenges, vil det være viktig og nødvendig at enkelte tjenester får prioritet i nettverket. Blant løsningene han skisserer er for eksempel å inngå avtaler med innholdsleverandører om å levere betalte premium-tjenester (for eksempel HD-tv) som får tildelt prioritert båndbredde i nettet slik at brukeren får en god opplevelse uten hakking i bildet.
Ett av selskapene som ifølge Gamlem har vært flinke til å bevege seg oppover i næringskjeden, er britiske BT. De leverer en rekke tjenester i tillegg til telefoni og internett, blant annet "tv on demand" og online backuptjenester.
Det begynner å haste for de som ikke allerede har begynt å planlegge for fremtiden.
- Hvordan skal de ta seg betalt? De må begynne å planlegge nå. Hvis du ikke gjør noe, er det for sent om 3-4 år. Jeg tror ikke toget har forlatt perrongen ennå, men man må begynne nå, avslutter Gamlem.
Les også: Dramatiske kutt i sikte
