Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil ha en vurdering av konsekvensene av loven som gir svenske myndigheter adgang til å kontrollere all elektronisk kommunikasjon som krysser grensen.
Les også: Sverige åpner for overvåking
Den svenske FRA-loven, som er vedtatt av Riksdagen, skal tre i kraft 1. januar 2009. Ifølge denne loven kan all elektronisk kommunikasjon som krysser den svenske grensen kontrolleres.
Det er konsekvensene for enkeltpersoner Fornyings- og administrasjonsdepartementet ber Datatilsynet vurdere. Det er ikke uvanlig at både norsk internasjonal og norsk nasjonal internetts- og telefonitrafikk rutes via Sverige.
Departementet ber Datatilsynet bistå med en vurdering av lovens konsekvenser for personvernet.
Hva betyr dette for meg ?
Jeg vet at flere banker og forsikringsselskaper har sine datasentre i Sverige. Hva vil denne nye loven ha åå si for meg som kunde ?
Re: Hva betyr dette for meg ?
Din forbindelse til banken er kryptert (SSL). Din banks forbindelse til sentrale registre er også kryptert. Således er det vanskelig å overvåke disse dataene (som jo er hensikten med at det er kryptert). Skal man kunne fange slike data må en sitte i selve banken innenfor nettverket.
Ikke det, nei?
Hva med å utvide mandatet til å gjelde også norske myndigheter kontroll, herunder signal-avdelingen til den militære etterretningstjenesten, dere vet den som av hemmelige årsaker ikke engang er finansiert over forsvarsbudsjettet og som knapt noen vet om og attpåtil ikke kommer under noen norsk institusjon, herunder forsvaret, ei heller har myndighet over?
gorwell
Re: Ikke det, nei?
Først og fremst er det viktig å påpeke at budsjett kan være svært avslørende for hvilken kapasitet en opererer med, derfor holdes dette skjult. Det er den siden av saken. Tidligere FOs oppgave er primært å overvåke utenlands aktiviteter, ikke innenlands. Innenlands er PST sin oppgave. Dog, samarbeidet mellom de to er blitt styrket de siste årene så viktige data utveksles. Det europeiske og internasjonale samarbeidet er også blitt styrket så data kan teknisk deles mellom en rekke land og organer.
Men jeg ser hvor bekymringen din ligger. Norge har en relativt lang historie innen etterretning - og har etter krigen, spesielt etter Marshall-hjelpen, hatt sterke forbindelser til USA og det da nyopprettede CIA. Tidligere var nordmenn ofte involvert i OSS og SAS. For ikke å snakke om politisk overvåking i regi av POT og AP fra 50-tallet helt inn på 90-tallet (det meste avsluttet på 80-tallet dog). Norge har og en rekke "svin på skogen" som f.eks. ulovlig våpenformidling mellom USA (Norfolk, Virgina, oberst Grigg) og Israel på midten av 90-tallet, sin støtte til organsiasjoner og firma som Monsanto, Rockefeller Foundation og andre, samt sin deltagelse i å oppheve norsk suverenitet (som pågår akkurat nå).
I dag ser vi helt andre påskudd for overvåking. Den såkalte terrorismen (man kan spørre seg berettiget, "hvilken terrorisme?"). Man (kan) overvåker grupper og personer i Norge og enhver person som kan uttrykke seg i en retning av å sympatisere med hva vi i vesten til enhver tid definerer som terrorisme. Dette primært for å avklare om det kan være grunnlag for videre oppfølging. Men det er dagens situasjon. Jeg tror ikke vi skal være for bekymret i dag. E-tjenestene er vel mer på "lekestadiet" når det gjelder teknologien og alt er "morro" i begynnelsen.
Alvoret får vi om internasjonale forhold, politisk eller geologisk (f.eks. kriser/katastrofer, krig), endrer seg vesentlig. Om andre maktstrukturer tvinges frem i lys av dette, f.eks. ved at FN overtar viktige infrastrukturer, kan man potensielt gjøre disse dataene svært sårbare for hver enkelt person. Derfor bør en ta forhåndsregler om dette allerede i dag og holde e-tjenester og myndigheter i ørene slik at teknologien i seg selv ikke skal være årsaken til at vi skal lagre alt om alle.
IMHO
Si din mening!
DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene
- Tittel må fylles ut
- Ditt navn må fylles ut
- Kommentarfeltet må fylles ut
Lesernes kommentarer