Geir Isene, direktør Freecode snakker under GoOpen 2008.

Geir Isene, direktør Freecode snakker under GoOpen 2008. Foto: Magnus Eidem

– Fri programvare ekte u-hjelp

Fri programvare kan hjelpe fattige land til økonomisk selvstendighet.

Magnus Eidem

Publisert: 09.04.2008 - 11:59 Oppdatert: 09.04.2008 - 13:43

Det er fullt mulig å tjene penger på fri programvare (se faktaboks). En stor fordel er at innsatsen for å jobbe med det er ganske liten, selv om gevinsten kan være stor.

– Vi må få med oss den tredje verden. Det finnes mange kloke hoder i verden som ikke engang har sin egen pc, sier Geir Isene, direktør for Freecode som utelukkende leverer tjenester basert på fri programvare. Han snakket om markedet for fri programvare under GoOpen 2008, en konferanse om fri programvare.

Mer om GoOpen:
Mer frihet i it-markedet
Skal hindre dobbeltarbeid

Isene mener fri programvare kan være en god løsning for vekst i fattige land. I dag går veldig mye av kontantstrømmen ut av disse landene for å kjøpe tjenester og produkter fra utlandet. Penger som kunne vært brukt i landet og landet i stedet.

Med fri programvare kan disse landene fritt bruke programmer andre har laget og jobbe videre med dem.

– Dette er mye bedre enn at man får en nasjon av kriminelle som bruker piratkopiert programvare fordi de ikke har råd til å kjøpe lisenser, sier Isene.

Ved å utdanne it-ingeniører med kompetanse på fri programvare kan man snu kontantstrømmen til å gå inn i landet i stedet.

– Fattige land har billig arbeidskraft. De kan selge it-tjenester ut av landet og tjene penger i stedet for å bruke penger, sier Isene.

Krever bedre selgere
Skal man tjene penger på fri programvare må man gå litt annerledes fram enn når man selger kommersiell programvare.

Freecode tror på en modell de kaller konsulentmodellen.

– Ved konsulentmodellen avdekker man kundens behov, fyller det og får så betalt for det. Men dette krever dyktigere selgere enn kommersielle løsninger, sier Isene.

Grunnen til dette er at det krever dyktighet og forståelse for å hjelpe kunden til å avdekke det konkrete behovet der og da.

– Man må opptre nærmest som en lege som spør pasienten «Hvor gjør det vondt akkurat nå?», sier Isene.

Også rådgivning, brukerstøtte, drift og kursing er inntektskilder for de som leverer fri programvare.

– Hvis det man leverer er basert på fri programvare kan man fikse alt for kunden. Det kan man ikke med kommersiell programvare eller en blanding av de to, sier Isene.

I kommersiell programvare er kildekoden låst og forhandleren kan ikke uten videre rette feil eller gjøre tilpasninger. Disse må komme fra produsenten sentralt.

Isene mener bransjen må bli flinkere til å gjøre fri programvare mer attraktivt for kjøperne. Fri programvare har i dag et «nerdestempel» og går for å være for spesielt interesserte.

– Vi må bli flinkere med brukervennlighet, utseende og innpakning av produktene. De som skal kjøpe dette må like det allerede ved førsteinntrykket om vi skal lykkes, sier Isene.


Fri programvare og åpen kildekode

Fri programvare er alltid basert på åpen kildekode, men åpen kildekode er ikke nødvendigvis fri programvare.

Disse to begrepene brukes ofte om hverandre, men er ikke det samme.

Åpen kildekode er programvare hvor alle kan studere kildekoden for å se hvordan et program fungerer.

Fri programvare er en lisens som går mye lenger og gir alle som ønsker rett til å bruke, studere, endre og viderepublisere kildekoden til en programvare.

Fri programvare og åpen kildekode må ikke være gratis, men det ligger i hensikten med lisensene at de er det.

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut