I en årrekke har rederiene jobbet for å få bukt med utslippene til sjø. Nå som dette tilnærmelsesvis er under kontroll, rettes fokuset mot luftutslippene. Det kom frem under paneldebatten som avsluttet shippingdagen på Handelshøyskolen BI torsdag.
Skipsrederne Morits Skaugen jr. fra I.M. Skaugen og Trygve Seglem fra Knutsen OAS møtte Bellonarådgiver Konrad Pütz og Jan Fredrik Melling, administrerende direktør i Eidesvik Offshore, til debatt om hvor langt skipsfarten har kommet for å sikre bærekraftig drift.
Hele 40 prosent av NOx-utslippene i Norge kommer fra skipfarten, og dette ble flere av debattantene konfrontert med.
Humoristisk ba Skaugen om å bli betegnet som en utslippsnøytral person. Bakgrunnen er at hans venn, professor Jørgen Randers som ledet lavutslippsutvalget ifjor, har gitt ham utslippskvoter i bursdagsgave. Dette skapte munterhet i en ellers alvorlig debatt.
I forkant
Eidesvik Offshore har fått mye skryt av miljøbevegelsen Bellona for å ha tatt i bruk annet drivstoff enn diesel på flere av sine nyere forsyningsskip. I 2003 sjøsatte Eidesvik Offshore verdens første gassdrevne offshore forsyningsskip.
- Dette reduserer NOx-utslippet fra skipet med 90 prosent, kunne en synlig stolt Melling fortelle salen.
Han er skuffet over at det fortsatt er lov å sette skip i drift som slipper ut like mye NOx som skip fra 1995, og etterlyser krav fra myndighetene.
Kvotehandel neste?
Professor Jørgen Randers som ledet lavutslippsutvalget i høst mener shippingnæringen må våkne opp.
- Hvor lang tid tror dere egentlig det vil ta før man legger verdens shipping inn under kvotehandelssystemet, spurte Randers debattantene.
Seglem, som også er president i Norges Rederiforbund, mener næringen alt har gjort mye for å få bukt med de miljøskadelige aspektene ved skipsfarten.
Exxon Valdez hjalp
- Etter Exxon Valdez kom Exxon på banen og man ble veldig bevisst på at man ikke skulle ødelegge bransjens renomme, sa Seglem.
- Vi har konsentrert oss om ikke å svine til havet. Sånn sett er vi kommet veldig langt, stemte Skaugen i.
Bellonarådgiveren er enig i at mye har blitt bedre, men han mener bransjen er sidrompa og treg.
- Det skjer mye positivt, men det er mye å gjøre når det gjelder utslipp til luft. Skipene går fortsatt på tungolje. Man utnytter på langt nær de teknologiske mulighetene man har, påpekte Pütz.
Rederiforbundet forsvarte seg med at de driver aktiv påvirkning overfor myndighetene slik at disse kan påvirke den internasjonale skipsfartsorganisasjonen International Maritime Organization (IMO) til å ta noen grep.
- Det å vente på IMO kan være en evig prosess. Det er veldig mye man kan gjøre på rederinivå, oppfordret Pütz og advarte om at EU vil komme på banen om ikke IMO gjør det.
Fra salen hevdet professor Randers at shipping er verdens mest kapitalistiske og minst regulerte industri, men dette ville ikke hans venn skipsreder Skaugen ha på seg.
- I gjennomsnitt har vi 33 inspeksjoner i året på våre skip, så det er ikke sant at dette er en uregulert bransje. Det er ikke mulig å gjemme seg bort, parerte han.
Kundene har makt
Melling mener at kundene også kan påvirke utviklingen i bransjen.
- I det øyeblikket kundene begynner å stille krav, da skjer det ofte ting fort, fortalte Melling, som mener betalingsviljen er for lav.
- Det virker som om ingenting skal koste. Det skal ikke koste noe å forurense mindre, sa han oppgitt.
Både Seglem og Skaugen er enige om at man må bli mer miljøbevist, men de etterlyser effektiv distribusjon av den gassen man skal bruke til å drifte skipene.
Melling er enig i at dette er en utfordring, men kun i det korte bildet.
- Det var ingen bensinstasjoner før det var biler, minnet han om.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.