Det finnes som kjent ingenting som heter en gratis lunsj – og i kampen for klimaet handler det ofte om hvor mye det koster per tonn CO2-kutt, og hvilke vaner som må legges om – slik som kjøttspising og flyreiser.
Men det finnes også tiltak som trolig er svært lønnsomme. Gjennom vår konkurranse Smartere og grønnere fikk vi inn en rekke eksempler på hvordan informasjonsteknologi kan bidra – og mange argumenterer overbevisende for at det også vil bli lønnsomt. Grunnen til dette kan være svært enkel - tiltakene er ofte rettet mot økonomiske besparelser – og klimaeffekten virker ofte som en hyggelig sideeffekt. Man sparer noe som koster penger – og dermed også miljøet.
Her er noen av effektene deltagerne hevder it kan levere:
- Mindre behov for reising
- Energibesparelser
- Endrer markedslogikken slik at miljøvennlig blir lønnsomt
 Foto: Jens Meyer/AP/SCANPIX
Dagensit.no/DN.no utfordret i vår it-selskapene i Norge |
- Dematerialisering – forurensende produkter blir heldigitale
- Informasjon gjør det mer smertefritt å velge miljøvennlig, for eksempel kollektivtransport - eller morsommere, ved å vise hvor mye smartere du kjører
Noen av tiltakene vil kreve store investeringer, men ikke alle. Og hvis man satser man det også bli arbeidsplasser av slik teknologi - en grønn industri.
Les våre artikler om de andre vinnerbidragene her:
1. plas: Rally på de syv hav
2. plass: Ser "alt" i 300 km/t
3. plass: - Selvangivelsen er bare en forsmak
- Nesten alt bør gjennomføres
Juryens dom har falt, og det var bare plass til tre på ”pallen”, men det såpass mye spennende i bunken, at vi ønsket å trekke frem flere av forslagene.
De fleste av de innsendte planene er nyttige tiltak som bør gjennomføres, mener Rasmus Hanson, generalsekretær i WWF Norge og jurymedlem.
- De er eksempler på at det ikke finnes én stor klimaløsning. Løsningen er mange smarte ting tilpasset der de trengs.
Noen av forslagene beskriver hvordan relativt små endringer kan få store konsekvenser.
- Forslagene illustrerer veldig godt hvor utpreget usmart og ineffektivt svært mye gjøres i dag fra et klima og energisynspunkt, bare fordi det ikke finnes enkle incitamenter som reguleringer, krav eller pris som sørger for at vi gjør ting lurt istedenfor dumt. De aller fleste forslagene er teknisk og økonomisk enkelt gjennomførbare; de trenger bare et enkelt dytt, skriver Hansson.
Enklere å være god
Flere gode forslag dreide seg om hvordan informasjonsflyt kan spare reiser. Dette gjelder ikke minst videokonferanser, men også annen informasjonsflyt i og mellom bedrifter, det offentlige og brukerne av tjenester. Her er det åpenbart mer å hente – for bruken er ennå på et lavt nivå.
Et beslektet tema er teknologier som gjør at vi bruker mindre energi når vi faktisk må reise. Det fascinerende er at informasjon kan kutte forbruk. Det gjelder for eksempel teknologier som gjør det enklere å velge kollektivt – ofte kan bilen være eneste alternativ fordi man ikke har tid til å finne ruten eller hvor lang tid det tar kollektivt – og fordi man ikke vet om det er forsinkelser. Hvis oppdatert reiseinformasjon er bare er et par klikk unna kan flere la bilen stå.
Hvis vi først setter oss i bilen kan det også tenkes at et annet bidrag til konkurransen kan hjelpe mange – hvis du får vite at du brukte mye mindre bensin til hytta på én tur enn en annen vil du kanskje kjøre mer effektivt enn hvis du bare gjetter på forbruket.
Vinnerforslaget er innenfor dette – informasjon og køsystemer innen skipsfart kan komme til å kutte utslipp tilsvarende 80 prosent av Norges utslipp. Les også: Rally på de syv hav
Et annet interessant forslag i denne kategorien går dessuten ut på å planlegge byer, arbeidsplasser og viktig infrastruktur slik at samfunnets reisebehov minimeres.
- Dette er programvare som også testes ut i USA. Det samfunnet som tar i bruk slike planverktøy først vil vinne kappløpet om å gjøre klimajobben best, påpeker Rasmus Hanson.
Informasjon kan også gjøre hjemmene våre mer effektive. Mange har stor tro på at synliggjøring av energiforbruk i seg selv vil virke oppdragende. En annen strategi er å la datamaskinene ta seg av optimaliseringen av hjem og andre prosesser - så vi slipper å tenke på det. De to strategiene kan med hell kombineres - så maskinene tar de små valgene - mens eierne får et håndterbart antall beslutninger å forholde seg til.
Gratis lunsj?
It-bransjen selv står desstuen for 2 prosent av verdens CO2-utslipp, og her kan det kuttes mye. Nye teknologier som virtualisering vil gjøre at vi trenger færre servere som står på hele tiden. Samtidig kan energien til kjøling av anleggene hentes miljøvennlig, og varmen som avgis kan benyttes til oppvarming.
Så, kan vi virkelig få en ”gratis lunsj” – arbeidsplasser og klimakutt som til dels vil være lønnsomme? Ifølge prosjektleder for Klimakur Elin Økstad må det trolig noe smerte til også.
- Historisk har slik effektivisering bare ført til lavere utslipp per enhet, men høyere produksjon og dermed ingen klimagassreduksjon, sa hun, til Dagensit.no.
- Så du mener at hvis man sparer penger fordi man sparer energi risikerer vi at folk bruker pengene til å kjøpe en større bil?
- Helt enkelt, ja.
Les våre artikler om de andre vinnerbidragene her:
1. plas: Rally på de syv hav
2. plass: Ser "alt" i 300 km/t
3. plass: - Selvangivelsen er bare en forsmak
Les de tre vinnerplanene:
1. Bedre samhandling mellom skip og land
