- Dette viser konkret det man snakker om på overordnet nivå – at IKT kan ha en stor miljøgevinst, konkluderte Giske, etter å ha fått presentert de tre vinner- prosjektene i konkurransen ”Smartere og grønnere” som Dagensit/DN.no utlyste i vår.
Målet med konkurransen var å få frem de beste planene og prosjektene som viser hvordan informasjonsteknologi kan hjelpe miljøet. Med på laget fikk vi en faglig sterk jury, som nå har avsagt sin dom og plukket ut tre favoritter.
Dette var også nærings- og handelsminister Trond Giske interessert i – og han møtte vinnerne like etter at juryen hadde avsagt sin dom.
 Foto: Jens Meyer/AP/SCANPIX
Dagensit.no/DN.no utfordret i vår it-selskapene i Norge |
Vinnerne: Grieg Gruppen, Det Norske Veritas og Christian Michelsen research
På førsteplass valgte juryen Synchroport – et verktøy og system som forsøker å endre logikken i verdens skipsfart. Målet er å få skip til å komme frem når de faktisk kan losse – ikke råkjøre over havene for å sikre seg en god plass i køen i neste havn. Noen få knops fartsreduksjon kan halvere drivstofforbruket. Men slik bransjen fungerer i dag er det mer lønnsomt å forbrenne dobbelt så mye drivstoff for å komme litt tidligere frem – selv om man ender med å vente i dager og uker på havnen.
Grieg Gruppen, Det Norske Veritas og Christian Michelsen research står bak arbeidet, og de mener en fem prosent reduksjon bør være mulig bare ved å endre køordningen i havnene– noe som vil tilsvare opptil 80 prosent av Norges samlede utslipp hvis de lykkes internasjonalt.
| Juryens begrunnelse: Tiltaket kan få stor miljøeffekt og fremstår som neste logiske skritt i en utvikling. Dette er et viktig tema og tiltaket kan styrke norsk skipsfarts troverdighet og få stor effekt i verden. Tiltaket kan spare store mengder drivstoff og dermed også være lønnsomt. |
- Vi føler vi har en veldig spenstig løsning som krever en del policy-endringer, sa Morten Graff i Grieg Gruppen under presentasjonen.
Giske ville blant vite hvor kreftene må settes inn og om et slikt system kan innføres i Norge separat, eller er avhengig av internasjonalt samarbeid. Ifølge Graff er det fullt mulig å starte i liten skala og han håper Norge kan bli et foregangsland.
- Å redusere farten på havene er viktig og Norge har en ledende rolle. Erik Solheim ledet arbeidet med skipsfart under klimakonferansen i Københanv, påpeker Giske.
Les hele bidraget: Bedre samhandling mellom skip og land
Foto: Gunnar Lier
VINNERNE: Tore Longva fra DNV, Morten Graff fra Grieg gruppen, Nils A. Karbø i Blom, Kjell Røang i Christian Michelsen Research, Tore Aasland i Blom, Edvard Pedersen i Brønnøysundregistrene og Håkon Andersen i Blom.
Andreplass: Blom
Som nest beste bidrag valgte juryen en teknologi som raskt skal kunne finne ut hvor mye biodrivstoff som kan hentes ut av ulike skogområder. Det norske teknologiselskapet Blom vil bruke laserscanning fra fly til dette. Flyene kan dekke et felt som er én kilometer bredt under seg, og sender ut opptil 400.000 laserpulser i sekundet for å måle. Teknologien vil være en videreutvikling av det som allerede brukes for uttak av trevirke, og selskapet garanterer at anslagene skal være riktige innen en feilmargin på maks ti prosent.
| Juryens begrunnelse: Tiltaket kan bidra til effektivisering av verdikjeden til bioenergi, en verdikjede som i dag bare delvis fungerer. Dette er en stor utfordring og bruken kan ha stor effekt på klima. Korrekt og rask bedømmelse av hvor mye energi som kan hentes ut i ulike områder kan dessuten gjøre det enklere å inngå avtaler- særlig i Norge, der skogområdene ofte er delt mellom mange eiere. |
Giske var vel så interessert i muligheten for å bruke samme teknologi til å måle tilveksten - i regnskog. Norge bruker milliarder på slik bevaring.
- Når skogbevaring blir del av internasjonale klimaavtaler må du ha dokumentasjon, og dette er interesssant i en slik sammenheng. Det er viktig at det blir netto gevinst, at det som øker ikke forsvinner andre steder, sier han.
Tredjeplass: Altinn
Det tredje tiltaket som ble presentert for Giske var han svært godt kjent med fra før. Den offentlige folkeportalen Altinn ligger nemlig under hans eget departement.
Altinn har de siste årene blitt nervesenteret i det digitale tjenestetilbudet i Norge. Både privatpersoner og bedrifter sparer mye tid og penger på tjenester de tilrettelegger for – og det offentlige sparer svært mye arbeid. Miljøeffekten av dette har imidlertid ikke fått like stor oppmerksomhet så langt – men nå skal dette også inn i alle gevinstregnestykker de foretar når ulike prosjekter skal vurderes.
| Juryens begunnelse: Altinn effektiviserer svært mye aktivitet som har en energieffekt gjennom forenkling. Altinn har etablerer en norm om at ting skal være elektronisk tilgjengelig – eksempelets makt og går foran med eksempelets makt. Det har betydelig potensial i fremtiden, ikke bare innen papir og distribusjon, men for å redusere aktivitet som medfører utslipp. Altinn representerer også en eksportmulighet. |
Så langt har 50 millioner skjemaer blitt levert elektronisk og i tillegg har en del skjemaer helt forsvunnet og blitt erstattet av elektronisk samhandling mellom ulike systemer. Ved siden av papir og transport kan man regne med at en del annen forurensende aktivitet forsvinner når informasjonen er tilgjengelig på nett.
- Dette blir det spennende å følge videre. Det er positivt med konkurranser for å få folk til å tenke kreativt – og for å heve frem det beste, sa Giske, og gratulerte vinnerne.
De tre vinnerbidragene vil bli presentert i egne artikler, følg med!
Les de tre vinnerplanene:
1. Bedre samhandling mellom skip og land
