Det var aldri meningen at du skulle bruke pinkoder fra et brev til å levere selvangivelsen på nett. I fremtiden skal innlogging på slike tjenester bli både enklere og sikrere, og samarbeid med bankene kan bli svært viktig for å oppnå dette.
Men første runde mellom BankID og staten endte med full krasj. Tidligere moderniseringsminster Morten A. Meyer hadde sett for seg at bankenes elektroniske id-løsning også skulle kunne åpne portene til det offentliges nettjenester, men forhandlingene strandet for fem år siden.
Nå er prosessen ved et nytt veiskille, og BankID spiller ballen over til Direktorat for IKT og forvaltning (Difi), som skal bedømme om tilbudet er godt nok.
- Det har vært forhandlinger med Difi om elektronisk id i flere måneder. Fredag gikk fristen ut for å levere tilbud, og vi har levert vårt tilbud, sier Mona Strøm Arnøy, kommunikasjonssjef for BankID Norge, til Dagensit.no.
Les mer om forrige runde: Gir etter i MinSide-strid
Kraftig forsinket
Sammenbruddet har kostet mye tid i arbeidet med å utvikle offentlige nettløsninger, og hittil har folk måttet leve med lite brukervennlige pin-koder sendt ut via posten. Det betyr imidlertid ikke at prosessen har stått stille.
Siden forrige sammenbrudd har det offentlige utviklet sin ID-portal, som gjør det mulig for folk å bruke flere forskjellige id-løsnigner mot det offentlige. BankID vil dermed uansett ikke få noe monopol. Ved siden av dem er det ført forhandlinger med Buypass, som leverer sikkerhetsløsningen til Norsk Tipping, og Commfides. Dessuten har Difi en egen løsning som er godkjent for en del transaksjoner.
Les om den elektroniske id-portalen: Sjekk selvangivelsen med tippekortet
Størrelse teller
Man kan med andre ord komme til å bruke tippekortet eller andre løsninger, selv om BankID ikke skulle komme gjennom nåløyet. BankID sitter likevel noen sterke forhandlingskort. For å få økt bruk av offentlige nettjenester kreves det nemlig enkel og sikker innlogging, og da er det en fordel å bruke løsninger folk kjenner fra før.
BankID har 2,3 millioner brukere og er hyppig i bruk, slik at folk stort sett husker passordet mellom hver gang.
- Vi håper at vi blir godtatt, og vi er overbevist om at vi får en langt raskere utbredelse av offentlig ID hvis BankID er blant alternativene, sier Arnøy.
Ifølge BankID ble det i februar alene utført 22,3 millioner transaksjoner med BankID fordelt på 15,1 millioner identifisering og 7,2 millioner signeringer. Dette er svært høye volumer, og det vil utvilsomt være et tilbakeslag for utbredelsen av offentlige nettjenester hvis BankID ikke kan brukes på offentlige tjenester.
- Diskusjonen har gått på flere ting blant annet på løsningstilpasning og selvfølgelig også på pris, sier Arnøy.
Spørsmålet er derfor om deres tilbud denne gangen er spiselig for det offentlige og Difi.
- Vi er ikke sikre på at vi får være en leverandør. Vi er spente, men vi håper selvfølgelig det, sier hun.
Les også: - Ny bank på ett minutt
