Morgenen 22. februar var det god grunn til å få kaffen i halsen for folk i Trøndelag. Da steg nemlig prisen på elektrisitet til hele 14 ganger den laveste prisen samme døgn. I tre timer steg strømregningene i rekordfart.
Men kunne innbyggerne ha sluppet unna ekstremprisene ved å skru av strømmen disse timene?
Svaret er nei. Man betaler for snittbruk uansett, og selv om man hadde meldt inn forbruket hver dag, ville man ikke sluppet unna slike døgntopper.
 Foto: Jens Meyer/AP/SCANPIX
Dagensit.no utfordrer it-selskapene i Norge til å
|
Men teknologien er på vei.
- Vi vil relativt raskt måle minst hver time, sier Thomas Pettersen, porteføljeforvalter i Hafslund for investeringer i energirelaterte teknologivirksomheter til Dagensit.no.
Kutter når man vet
Teknologien kalles AMS- automatisk måleravlesning, og er allerede innført i store deler av Sverige. Tanken er at man skal få oversikt over hva man til enhver tid bruker, og hva prisen er. Det kan forandre hele markedet, og gi store miljøeffekter.
- Bare visualisering av forbruket vil erfaringsmessig redusere det med 10 prosent, sier Benedicte Fasmer Waaler i IKT-Norge til Dagensit.no.
Hun tror dette vil bli et svært viktig miljøtiltak fremover, for i dag er det vanskelig for folk å følge med på effektene av strømsparing. Det kan føre til at lite skjer.
Endrer markedet
Hele strømmarkedet vil trolig endre seg som følge av slik teknologi. De ekstreme prisutslagene kan bli kraftig dempet, fordi etterspørselen vil påvirkes mye mer av prisen, tror Mona Adolfsen, redaktør i Europower.
- Hvis prisen økes med 14 ganger så tenker du over det før du skrur på vaskemaskinen. Det blir mindre ekstremutslag fordi forbruket reduseres ved store pristopper, sier hun.
Dette er noe kraftbransjen også ønsker, fordi økt fleksibilitet i forbruket gir mye sikrere kraftleveranser.
Smart eller veldig smart?
Hvor avanserte disse systemene vil bli gjenstår å se, men Hafslund jobber allerede i dag med Zigbee-teknologi. Dette gir trådløs overføring av små mengder data, og egner seg ypperlig til å koble sammen hjemmet ditt med husets strømmåler. Selskapene som jobber med standarden håper brytere, apparater og sensorer i hele huset vil kunne snakke sammen ved hjelp av Zigbee-teknologi.
Smart bruk av slik teknologi vil bety at du ikke trenger å sjekke strømprisen hele tiden for å spare. Man kan for eksempel programmere varmtvannstanken til bare å stå på når strømmen er billigst eller når det absolutt trengs – vannet rekker likevel ikke å bli kaldt. El-biler kan dessuten bidra.
- De kan lades om natten, og trenger ikke å lades hele natten. Dermed kan de gi fleksibilitet og lades når det er billiger, sier Marius Holm, nestleder Bellona.
Han mener smarte strømnett er nødvendig for å utnytte vindkraft effektivt, og for å sende kraft tilbake til nettet fra hjemmet.
Les mer om dette: Hva skjer hvis det slutter å blåse?
Styres fra mobilen
Man kan også tenke seg at temperaturen i hjemmet automatisk senkes når ingen er hjemme. Dette er ikke bare enkelt.
- Du skal ikke komme hjem til kaldt hus med ungene så mange ganger før du avinstallerer det, påpeker Pettersen.
Men ny teknologi kan kanskje rette på dette også.
- Tenk når du kan sitte med mobilen og styre varmen hjemme. Hvis du kommer hjem en time før du trodde kan du likevel sikre at det er 20 grader, sier Waaler, og påpeker at teknologien ikke finnes ennå, men det bør være fullt mulig å gjøre avansert styring av huset tilgjengelig fra mobilen.
Pettersen tror også styringen vil bli tilgjengelig over nett. Andre mener det sentrale er å få en synlig skjerm inn i hjemmet som hele tiden viser forbruk og pris. Dette skal bevisstgjøre folk.
Kommer sent men godt
På sikt kan slike smarte strømnett også muliggjøre helt andre energiproduksjonsformer, kanskje kan folk tjene penger på å selge energi tilbake fra jordvarme og solenergi.
Det er imidlertid noen år frem, og noen milliarder. Utbyggingen er foreløpig fremskutt til 2015, og det er ennå ikke tett noen endelig avgjørelse. I Sverige har man kommet mye lenger og Hafslund alene har vært med på å bygge ut 500.000 AMS-målepunkter her. Ventetiden kan imidlertid lønne seg. Teknologien og standarden kan bli bedre utviklet, og prisen kan falle. Og det er snakk om store penger, trolig rundt ti milliarder kroner for full utbygging i Norge. Da kan det være greit å slippe å bytte ut utstyret etter kort tid.
- It er ikke "løsningen med stor L", men en forutsetning for å få tatt i bruk de andre store tingene, enten det er elbiler, utnyttelse av vindkraft eller energieffektivisering, sier Holm i Bellona.
Dagensit.no utfordrer it-bransjen til å tallfeste hva den duger til når det gjelder klimakutt, les mer: Smartere og grønnere
Slik kan de ekstreme strømprisene kuttes
Løsningen er dyr, men nødvendig.
Link til hele artikkelen
Re: Slik kan de ekstreme strømprisene kuttes
Teknologien som siseres her er helt unødvendig.
Vi trenger mere strøm.
Bygg ut vindkraft, vannkraft og legg til rette for jordvarme*.
* Jordvarme, hvor det borres ned 100 til 200meter, gir for hver keh som anlegget bruker, tilbake ca 5kwh.
Re: Re: Slik kan de ekstreme strømprisene kuttes
Vi trenger ikke bygge ut mere kraft..
Vi produserer i dag mer kraft enn vi forbruker.
Kutt overføringene til utlandet, og vips så er magasinene fulle
Re: Re: Re: Slik kan de ekstreme strømprisene kuttes
For noe tullball og desinformasjon du kommer med. Ta deg en rask titt på NVE sine nettsider, så vil du se at 2008 er det eneste av de siste 15 årene hvor vi har vært nettoeksportør av kraft.
Re: Re: Slik kan de ekstreme strømprisene kuttes
Enig, men det er ikke det kraftselskapene er interessert i. De vil bare melke oss for mest mulig.
Det er klart at under kulde perioder, hvor vi har hatt lite nedbør sommeren før, fyrer opp husene for å ikke fryse / ta skade. Strømforbruket er da høyere enn snittet ellers for en helt mnd.
Dersom kraftselskapene kan vite eksakt hvor mye kwh som har blitt brukt i disse periodene kan de sikkert dra inn mer kroner, og det er jo det som kun teller - penger!
Løsningen er at noen smartinger finner ut en måte å selge vindmøller o.l. til det private markedet for en billig penge, slik at vi kan nærmest dekke vårt eget strømbehov. Da vil kraftselskapene få konkuranse og bli tvunget til å sette ned prisene.
teknologien finnes den
sier Waaler, og påpeker at teknologien ikke finnes ennå--ring hytta varm er nesten sånn vell:-O
UPS
Alle husstander får skaffe seg UPS med batterikapasitet på 1 ukes forbruk.
Re: UPS
Til Hallo - du i tåka!
UPS'er suger strøm...
Feil fokus
Det er ikke privat forbruk som er prisdrivende. Kanskje bortsett fra de som eier digre hytter i fjellheimen, men de har så god råd at de betaler uansett. Det er for det meste industrien man bør mane til å kutte.
Re: Feil fokus
Slik jeg har forstått det fra denne debatten, så har industrien kuttet ganske mye(delvis ufrivillig). Det som vel er hovedproblemet nå er lav fyllingsgrad i vannmagasinene og ikke nødvendigvis at forbruket er for høyt? Hytteproblematikken er vel også ganske relevant, det utgjør kanskje i % ikke veldig mye, men jeg mistenker at av denne %-andelen, så er veldig mye sløsing og fyring av tomme hytter.
Re: Feil fokus
Industrien måles allerde hver time og de har ofte jevnt forbruk over døgnet og året. Effekttoppene skyldes derfor ikke industrien.
Re: Feil fokus
Og det er så genialt at regjeringen har manet til at vi må elektrifisere norsk sokkel i tillegg! Her skal vi vanlige private forbrukere manes til å spare på strøm ja... -.-
Vissvass
Dette er kostbart og teoretisk fjas. Der er i dag gode styringsmulighete i hjemmene som går på nattsenking og regulering av belastningen. Det blir ikke brukt i privatboliger, og slett ikke alltid i bedrifter. Etter at overforbruksmåling tok slutt på slutten av syttiåra, er den norske husholdning blitt helt bevisstløs ang. eget strømforbruk. I vinter var det vindstille over flere uker. Det sier seg selv at vi ikke kan vente med varmtvann og husoppvarming til vinden blåser. På tide at Bellona stikker fingeren i jorda. Dette er interessant for IT-bedrifter som vil tjene penger på teoretisk vissvass fra Bellona. Bruk heller de løsningene som allerede finnes i virkelighetens verden og som kan spare både strøm og linjekapasitet i massevis. SD-anlegg for private burde i dagens teknoverden være høyst aktuellt, men der er ingen interesse hverken fra kraftselskap, myndigheter eller nettbransjen.Dette er bare spill for galleriet!
Re: Vissvass
Alle slags lobbyister er ute for å fiske penger ifm miljö. Miljövärnsoganisasjonene har fått en fot inn i det politiske miljöet og er ofte mer eller mindre nyttige idioter når det gjelder å få godkjent nye fantasiprosjekt.
Objektive faglige vurderinger er vanskelig å få utfört. Ofte blir disse kuppet av pengeinteresser eller politiske interesser.(ref. Gardermoen)
Det som er sikkert er at regningen må betales av oss alle for feil som blir gjort. De som gjör feilene pleier nemmelig å ta seg godt betalt.
skru av
Skru av strømmen. Det er det eneste "markedet" forstår.Storbrukere av strøm i industrien gjør det, på tide at også private og ikke minst det offentlige Norge tar affere. F.eks. gatebelysning til dagslysnivå på den minste kjerrevei, lysløyper o.l.
Re: skru av
Nytter lite og skru av strømmen. Da selger de jo alt ut av landet uansett. Og hva sparer man egentlig når nettleia er latterlig høy?
Re: Re: skru av
Nettleia er også basert på forbruk. Kutter du forbruket kutter du regninga uansett. Hadde du ikke kuttet forbruket ville regninga økt.
Re: Re: Re: skru av
Hvis prisen på nettleien går til å dekke kostnader til nettet må i så tilfelle de øvrige betale mer...
Hvorfor..
Mange lurer nok sikkert på om det er en sammenheng mellom alle de nye utenlands strømkablene som er blitt lagt ned, og dyrere strøm.
Lurer på hvordan tallene for statkraft blir i 2009, http://www.proff.no/proff/search/keyFigures.c?freeText=statkraft&bc=409&c=Z0HV10XN&org=987059699 regnskap fra 2004-2008
Flere enn meg som reagerer på det som står der???
Apropos kabler ...
Jeg forstår det slik at de eksporterer kraft nå selv om fyllingsgraden er dramatisk lav. Men apropos kabler: Hvorfor i all verden kan de ikke legge kabler i Hardangerfjorden også ??? Vi har kompetansen, teknologien, pengene, naturen. Hva venter de på?
Hvem bruker strømmen?
Norske privatkunder står for ca 1/3 av det totale strømforbruket her i landet. Omtrent like mye strøm nærmest gis bort til kraftkrevende industri. La oss holde riktig perspektiv på ting.
Nå er det også slik at ca 90% av kraftinntekter havner i offentlige kasser. Det er meget bekvemt å skuffe inn penger uten å ta den politiske belastningen ved å øke skatter og avgifter. Strømprisen drives jo av "markedet", må skjønne.
Re: Hvem bruker strømmen?
Viktig at alle vet dette når propagandaen kjöres neste gang.
Si din mening!
DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene
- Tittel må fylles ut
- Ditt navn må fylles ut
- Kommentarfeltet må fylles ut
Lesernes kommentarer