Europa ønsker å basere stadig mer av energiforsyningen på vindkraft. Men dette skaper en stor utfordring - vinden varierer, men behovet for kraft følger ikke vindens luner. En del av løsningen kan bli smartere strømnett.
- Vi klarer ikke å løse klimautfordringen bare med teknologi, men det er helt umulig uten, sier nestleder i Bellona, Marius Holm, til Dagensit.no.
Smarte strømnett kan i fremtiden hjelpe deg å kutte når strømmen er dyrest, les mer: Vil kutte de ekstreme strømprisene
 Foto: Jens Meyer/AP/SCANPIX
Dagensit.no utfordrer it-selskapene i Norge til å
|
Må kunne skru ned forbruk
Holm mener satsingen på vindkraft i stor grad vil være avhengig av at det bygges avansert intelligens inn i dagens dagens ”dumme” kraftnett. For hva skjer ellers når det slutter å blåse?
- At vi kan redusere forbruket når det ikke blåser er like viktig som å øke effekten når det blåser, sier han.
Nye strømmålere vil om noen år kunne måle forbruket ditt nesten kontinuerlig, og gi deg opplysninger om hvordan prisen utvikler seg gjennom døgnet.
Dette kan igjen brukes til å automatisk skru ned forbruket når strømmen er dyrest. I det siste har strømprisen noen dager blitt 14 ganger dyrere i de dyreste timene enn de billigste innen samme døgn. Dette er uvanlig store utslag, men viser at det kan spares penger på dette hvis målingene skjer mange ganger om dagen og prisene sendes ut til forbrukerne.
Norsk mulighet
Vindkraft er ingen pålitelig kraftkilde alene – man må ha noe som trår til når vinden roer seg. Kraftkilder som kull og kjernekraft kan typisk ikke skrus opp og ned slik dette krever, så mange vil basere seg på gasskraftverk, som også forurenser. Men man kan også jobbe for å frigjøre norsk vannkraft til slike formål, for vannkraft er en av få strømkilder som kan spare kraft. Men i fremtiden vil man også kunne redusere forbruket når vindkraften svikter.
- Nettselskapene kan betale forbrukerne for fleksibilitet, sier Holm.
Han ser for seg at varmtvannstanken din kan skru seg av når strømmen er dyrest – vannet rekker likevel ikke å bli kaldt. Videre kan man lade el-biler når det er billigst.
- Det er fremdeles små volumer, men elektrisfisering av transportsektoren vil vi ha en eksplosiv vekst frem til år 2020, sier Holm.
Han tror denne fleksibiliteten blir sentral.
- Det vil bli viktig for å kunne bruke vindkraft. Alt som tilbyr fleksibilitet gjør dette lettere, sier han.
Ditt eget kraftverk?
Et slikt nytt kraftmarked kan by på store muligheter for norsk vannkraft. Hvis vi klarer å spare mer strøm, ved it-bruk eller på andre måter, kan norske kraftprodusenter trolig få bedre pris for denne kraften ute i de periodene vindkraften svikter.
Holm tror også at smarte strømmålere vil gjøre det mulig for privathus å bli kraftprodusenter.
- Man har også mulighet for å levere inn via solceller. Jo mer it du legger i strømnettet, dess større rom har du for å optimalisere og hente ut muligheter, sier han.
Solceller på hustak kan komme til å levere mer kraft enn huset bruker midt på dagen, men uten et smartere nett kan ikke denne kraften utnyttes andre steder.
Dagensit.no utfordrer it-bransjen til å tallfeste hva den duger til når det gjelder klimakutt, les mer: Smartere og grønnere
Hva skjer når det slutter å blåse?
Kraftbransjen må ha smartere nett for å temme vinden og unngå mørklegging.
Link til hele artikkelen
Problemet finnes ikke!
Problemet over finnes ikke, fordi:
1) Da lager en strøm ved å tappe ned vannmagasinene.
Og med den store kapasiteten disse har, kan en se bort fra prolbemstillingen over.
2) Blåser det ikke et i sør norge, så blåser det sikkert i nord norge.
3) Øverige kraftkilder trer inn, slik som kull, atom og biokraftverk. Svenskene har forøverig en betydelig vannkraft kapasitet.
Vindstille i Nordsjøen
Nøyaktig hvor ofte er det virkelig helt vindstille i Nordsjøen? Jeg ville tro det blir på linje med snøstorm i Sahara.
Det viktigste ?
Det viktigste ? her er ikke hva en gjør når det ikke blåser, fordi dette løses med dagens kraftkilder.
Det viktige ? er hva vi skal gjøre med overskuddskraften fra vinmøllene (forutsetter naturligvis en betydelig utbyggning av vindkraft), kraft som typisk produseres om natten. Siden det er dette som vil bli utfordringen.
Løsningen her er å bygge pumpekraftverk.
(Les Aftenpostens artikkel fra i høst: "Norge som Europas batteri")
Dette gir følgende fordeler:
1) Fyller opp vannmagasinene.
2) Svært små miljøpåvirkninger. Og i mange tilfeller kan en helt unngå miljøpåvirkniner.
3) Totalverien av strømproduksjonen går kraftig opp. Gjennom at den "tapte kraften", kan lagres og selges, når prisen er høy.
4) Vesentlig forbedring av forsyningsikkerheten, samt at prisene vil bli mere stabile.
Hvorfor vind ?
Jeg forstår ennå ikke hvorfor vi bygger ut dyr vindkraft når vi kan bygge ut billig vannkraft, og vi har nesten 1/3 av vannressursene tilgjengelige.
Re: Hvorfor vind ?
Vindkraft var dyrt, men det er den ikke lenger.
Ved større utbygninger i det vindrike områdene i de høytliggende skogene på Østlandet, og i høyfjellet på vestlandet, vil gi en produksjonskostnad pr kwh på ca 10 øre.
Den urealistiske "havvindmøllene", som er ment å skulle flyte på dypt vann, med ankerfeste. Vil strømen koste godt over 2kr pr kwh. ... Myndighetene og miljøfolket, ønsker seg disse naturligvis.
Hva skjer når det slutter å blåse
Les Hans Henrik Ramms tidligere gode fredagskommentar. Han er nok en av de få som er realistiske i det norske mediabildet dessverre.
http://www.offshore.no/nyheter/sak.aspx?id=28188
EON har laget flere årsrapporter om den store variasjonen i den vindgenerete strømmen i sitt store vindmøllenett. Det blir ikke bare enkelt dette. Det hender også at det blåser lite i Nordsjøen også, og samtidig kommer det til å bli utrolig kostbar strøm. Da kommer forbrukerne til å finne annen teknologi eller f.eks. etterisolering til å kutte strømforbruket på. Lommeboka rår.
http://www.wind-watch.org/documents/wp-content/uploads/EonWindReport2004.pdf
Dette er veldig enkelt
Når det er vindstille og kaldt, bidrar vindmøllene med 0 watt. Når det er vindstille og kaldt, behøver vi maksimalt med strøm.
Er dette så vanskelig å forstå. Å babble om energisparing, overforbruk og straff er meningsløst. Fryser, så fryser man.
I tillegg kommer jo fremtidens biler med et gigantisk kraftbehov for å fylle deres batterier.
Stikk fingern i jorda.
Varmepumper
Hvis alle installerer varmepumper, vil man klare seg med betydelig mindre strøm når det er kalt. Da holder den norske vannkraften godt og vel. I tillegg kan man da drive en masse elbiler.
Men enda bedre er det å eksportere ren norsk fornybar kraft til kontinentet og stenge noen kullkraftverk. Det sparer mest CO2!!!
Man bør helt enkelt installere varmepumper for all oppvarming i Norge.
Tidevann og Havstrøm
Havmølleparker er nå kommet i drift flere steder og det er store planer om mange flere!
Her vil det også være mulig å utvikle havstrøms og tidevannskraft basert på de havmøller som allerede er innstalert! Dette vil være en mye mer forutsigbar kraftresurs. Vindmøllene på havet vil her bli et tillegg
til til den forutsigbare havstrøm/tidevann.
Virkningsgrad...
Virkningsgraden for vindmøller er kun 23%. (Møllene er aktive kun 23% av tiden.) Dette er resultatet av en undersøkelse gjort for vindmøller i Danmark. - Enten blåser det for lite, eller så blåser det for mye... Bare nevner det.
God Mølle !
Atomkraft
Kjør på med atomkraft!
Re: Atomkraft
I følge Stephen Leeb i "The coming economic collapse" (peak-oil-bok) er situasjonen slik: Hvis vi bygger ut nuclear-kapasiteten med 10 TW (10 000 reaktorer på 1 GW), er det kun nok kjente uranforekomster for å drive disse i 6 til 30 år.
Si din mening!
DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene
- Tittel må fylles ut
- Ditt navn må fylles ut
- Kommentarfeltet må fylles ut
Lesernes kommentarer