Klima er på alles lepper for tiden, og verden står overfor enorme utfordringer. Hvor viktig kan it-bransjen bli når det gjelder å løse klimaproblemene?
Dagens it-bransje står selv for rundt to prosent av klimagassutslippene, og kan ved hjelp av ny teknologi kutte egne utslipp, samt sørge for kraftige kutt i de øvrige 98 prosentene av utslippene.
Merkelappen ”grønn-it” er allerede allemannseie i bransjen, og i Europa hevder man 15-20 prosent av de totale utslippene kan kuttes innen 2020 - ved hjelp av it.
Finnes det slike beregninger for Norge? Svaret er nei, selv ikke i den nye Klimakur-rapporten. Uten slike tall å vise til blir dette neppe fokus for klimapolitikken fremover, og it vil fortsatt være forvist til en plass langt bak i klimabussen.
 Foto: Jens Meyer/AP/SCANPIX
Dagensit.no utfordrer it-selskapene i Norge til å
|
Men har it egentlig fortjent mer oppmerksomhet og en større rolle i klimakampen?
Dagensit.no utfordrer herved it-selskapene i Norge til å presentere miljøtiltak som fortjener den plassen i rampelyset de ikke har i dag. Vis oss planene og troverdige estimater på hva som kan oppnås, og gjør det overbevisende - ellers vil «grønn it» kunne fremstå som keiserens nye klær!
Til å vurdere planene har vi fått med oss en svært kompetent jury, som til sammen dekker den kompliserte tverrfagligheten dette krever. De vil vurdere styrker og svakheter i planene, og velge ut de beste.
Juryen (i alfabetisk rekkefølge):
- Espen Andersen – Svært it-interessert økonom ved BI
- Nils Kristian Nakstad, adm.direktør i Enova
- Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge
- Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF Norge
Foto: Pressefoto, Sigbjørn Sandsmark, Øyvind Elvsborg og Ida von Hanno Bast
JURYEN: Espen Andersen (BI), Per Morten Hoff (IKT-Norge), Nils Kristian Nakstad (Enova) og Rasmus Hansson (WWF).
Slik deltar man:
Vi er ute etter måter teknologi kan forbedre eksisterende prosesser eller skape nye måter å gjøre ting på, slik at miljøet spares.
Bidragene bør inneholde en overordnet plan for hvordan dette kan gjøres innen et område. Vi ber ikke om en full detaljert utredning, men en oversikt over de viktigste elementene over 2-3 A4-sider. Bidragene bør inneholde:
- Beskrivelse av problem og løsningen som foreslås.
- Gevinstregnestykke - Estimat av hva man kutter, målt i kwt, CO2 eller annet egnet mål. Angi gjerne dette splittet opp i kutt per gang løsningen anvendes og estimert markedspotensial – hvor mange ganger besparelsen bør kunne oppnås. Ta gjerne med et høyt og et lavt scenario.
- Pris – hva koster planen i forhold til resultatet. Kreves det trolig offentlig støtte for å komme i gang?
- Utfordringer - identifiser de største hindringene for å få til dette, enten det er teknisk, markedsmessig eller lover og regler.
Løsningene bør basere seg på teknologier som eksisterer i dag eller kan settes sammen på relativt kort tid. Løsningen kan gjerne være implementert noen steder, men ha potensiale for vesentlig økt bruk.
Send inn ditt forslag til jonas.bakken@dn.no
Juryen vil bli bedt om å vurdere i hvilken grad forslagene lar seg gjennomføre og er formålstjenelige. Vi er ikke nødvendigvis ute etter de mest ekstreme tallene, men solide prosjekter der det er sannsynliggjort at ikt kan bidra til gode miljøbesparelser.
Utfordringen ble i dag presentert på IKT-Norges eSkills Week-arrangement foran Nationaltheateret i Oslo. En del større bedrifter vil bli direkte og offentlig utfordret til å delta, men alle som har en god plan er velkomne.
Vi vil synliggjøre arbeidet gjennom våre spalter og jobbe for at de beste planene når de relevante myndighetene. I 2009 arrangerte Dagensit.no konkurransen «Et smartere Norge» der 90 planer ble sendt inn. Fornyingsminister Rigmor Aasrud inviterte nylig på eget initiativ tre vinnerne og to andre bidrag til et møte der hun fikk høre mer om planene.
Svarfrist: 9. april!
