- Det er veldig mye bra i det dokumentet - hvis målet er å konservere dagens næringsliv, sier Benedicte Fasmer Waaler, IKT-Norge.
Nylig kom regjeringens Klimakur-rapport, som har fått mye oppmerksomhet fordi den foreslår drastiske tiltak, blant annet kraftig økte bensinpriser.
Waaler mener mye i rapporten er godt håndtverk, men at det hele kom skjevt ut fra hoppkanten. Mandatet for rapporten gjør nemlig at alt som handler om strømsparing nesten faller utenfor som klimatiltak, selv om ren norsk kraft kan eksporteres.
- Mens EU anslår at IKT har potensiale til å redusere EUs utslipp i størrelsesorden 15-20 prosent klarer ikke Klimakur å tallfeste gevinster ved smart bruk av IKT, skriver Waaler i IKT-Norge.
Dette er store tall, og mange andre land satser på å bygge en grønn industri rundt it og miljø. Waaler frykter at mangelen på slik tallfesting i Norge vil gjøre at it som miljømedisin nedprioriteres, til fordel for forbedringer av tradisjonell industri.
Dagensit.no utfordrer bransjen til å tallfeste hva den er god for, les mer: Smartere og grønnere
 Foto: Jens Meyer/AP/SCANPIX
Dagensit.no utfordrer it-selskapene i Norge til å
|
Ikke glemt, men ikke nevnt
Har Klimakur glemt it? Prosjektleder for Klimakur Elin Økstad mener it-effekter er med i rapporten, men ikke eksplisitt.
- Mange av tiltakene vil kreve bruk av it som verktøy, til styringssystemer, sier hun.
Hun viser til at Klimakur både regner med effektivisering og ytterligere gevinster, blant annet innen smartere transportflyt.
- Man har lagt inn 1 prosent effektivisering per år. Det er ikke eksplisitt sagt ”it”, men det er klart det er it og styringssystemer generelt som bidrar mye, sier hun.
It er med andre ord viktig for å nå norske klimamål – men har ingen hånd på rattet. Bransjen er mer med som baksetesjåfør.
Ikke bare forbedringer...
Internasjonale rapporter hevder at it kan effektivisere svært mye innen smartere hus, strømnett og transport, og land som USA, Sverige og Tyskland sater på å gjøre grønn it til storindustri. Waaler mener det norske fokuset er på å gjøre den gamle industrien mer effektiv og grønnere, ikke å vokse i bransjer med lavere utslipp.
- Det farlige med effektiviseringstanken er at man gjør de samme tingene litt mer effektivt. Man kan også gjøre ting på helt andre måter - transformere prosessene og ikke bare effektivisere dem. Og it er nøkkelen til slik transformasjon, sier hun.
Som eksempel viser hun til svenske avisers miljøtiltak.
- Aftonbladet og Expressen i Sverige har samkjørt og optimalisert utkjøring av aviser og spart 25 prosent av kjøringen. Men hadde de gått over til ren digital form ville de spart 100 prosent av kjøringen, sier hun.
Med dagens tankesett mener hun Norge trolig ikke engang vil se slike 25-prosents-effektiviseringer.
- De ser i hvertfall ikke de 100 prosentene, mener Waaler.
Regler i veien?
Lite fokus på it er kanskje ikke et problem, så lenge utbedringene skjer uansett, men i en del tilfeller kan det bli nødvendig med politiske grep. Blant de viktigste tiltakene fremover er trolig smartere strømnett, og det har en prislapp på rundt ti milliarder kroner. Da er spørsmålet om it-spørsmål får den oppmerksomheten som trengs for å drive prosessene fremover.
Ifølge leder i NHO-forbundet Paul Chaffey vil en del prosjekter bære seg selv, men det kan også bli nødvendig med støtte til pilotprosjekter. Dessuten finnes det i dag mange regler faktisk sperrer for grønnere løsninger, blant annet innen helse.
- Helsesektoren er full av insentiver, og mange av dem er virker mot den ønskede utviklingen, sa han under et seminar i desember der ledere mange bransjer møttes for å finne grønne løsninger.
Begrenset regnestykke
Waaler mener klimakur har begrensninger på grunn av mandatet, som er å få Norge til å holde sine kuttforpliktelser. Siden Norge hovedsaklig forsynes med ren vannkraft vil dermed strømsparing ikke gi tilsvarende klimagasskutt - selv om det kan erstatte kullkraft i utlandet.
- Når Norge eksporterer vannkraft vil landet som mottar kraften få redusert utslipp i sitt regnskap, bekrefter Økstad, som sier andre måter å regne på ser på Nordens totale kraftbruk. Dermed kan strømbesparelser også vises som CO2-kutt.
Økstad understreker at dette er slik reglene for klimagassregnskap fungerer internasjonalt, og således ikke noe som er bestemt i Norge.
Hun har tro på at it kan spare energi og effektivisere, men tviler på om dette er nok. Historisk har slik effektivisering bare ført til lavere utslipp per enhet, men høyere produksjon og dermed ingen klimagassreduksjon, mener hun.
- Så du mener at hvis man sparer penger fordi man sparer energi risikerer vi at folk bruker pengene til å kjøpe en større bil?
- Helt enkelt, ja, sier Økstad.
Hun tror derfor man må dra i flere spaker samtidig.
- Det ville vært fint om vi kunne gjort noen små enkle grep, men vi sliter med en vekstproblematikk, Smarte ting er nødvendig, men uten kraftigere virkemidler er det ikke smart nok, sier Økstad.
Dagensit.no utfordrer bransjen til å tallfeste hva den er god for, les mer: Smartere og grønnere
Les mer om besparelser bransjeorganisasjonen Global e-Sustainability Initiative (GeSI) sammen med McKinsey & Company hevder it kan produsere: Smart 2020-rapporten
