Det er fint med superraskt internett. Men kan noen overbevise meg om at det løser noen store problemer vi har i dag?
Det er laget en mengde rapporter som forteller oss hvor langt etter vi er land som Sverige og Korea når det gjelder fiber. Rapportene konkluderer stort sett alltid med det samme: At landets økonomiske fremtid er avhengig av fiber – fordi det er her fremtidens tjenester vil utvikles.
Det som mangler her er argumentet. Hvordan vil dette hjelpe Norge? Det må da være mulig å antyde hvilken type viktige tjenester som trenger mer enn ADSL+ (25 mb/s ned og 1,5 mb/s opp)?
 Foto: Olaru Radian-Alexandru/ScandinavianStockPhoto.com
Nærmere 100 planer har kommet inn for hvordan vi kan fjerne sand i det norske samfunnsmaskineriet. Dette er forslag som skal gjøre livet enklere for bedrifter, privatpersoner, spare miljøet eller effektiviserer byråkratiet. Forslagene vil bli vurdert av en jury bestående av Endre Rangnes (EDB), Hans Christian Holte (DIFI), Ingvild Myhre (diverse tele), Morten Thorkildsen (IBM) og Per Morten Hoff (IKT-Norge, juryformann). Dagensit.no fortsetter å skrive om et smartere Norge. Her finner du mer informasjon:
|
Aha-opplevelse
Med raskere linjer kan man se tv og leie film over fiber - greit nok. Men at sofagrisene skal revitalisere Norge tror jeg ikke mye på. Enkelte leverandører pleier å nevne videokonferanser – men det fungerer allerede ganske bra for folk flest over vanlig bredbånd.
Selv hadde jeg min råeste aha-opplevelse med bredbånd da jeg i 2001 fikk en linje på 386 kbit/s, en linje så treig at den knapt finnes på markedet i dag. Revolusjonen var å alltid være på nett med ok hastighet. Den nye revolusjonen er mobilt bredbånd, som nå gir ok nett på stadig flere steder. Dette er en meget viktig utvikling som vil gi samfunnet store fordeler.
Enormt problem
I dag bør de fleste ha minst 4 mbit/s, fordi nettsidene er blitt tyngre, og dobler du denne hastigheten vil det oppleves som absolutt godt nok for de fleste. Det største problemet på fastnett i dag er ikke hastighet – men at folk ikke bruker det. Ifølge Post-og Teletilsynet har over 99 prosent av folket har tilgang til bredbånd, men rundt 30 prosent er fremdeles offline.
Ifølge ferske tall fra SSB gikk antallet abonnenter med fast bredbånd ned for første gang i 1. kvartal 2009 - etter en lang periode med oppbremsing.
Det er et gigantisk problem. Ved siden av mobilen er internett selve oljen i det moderne samfunnsmaskineriet. Hvis vi i Norge skal fortsette å være blant verdens rikeste land i fremtiden må vi også ha et velsmurt samfunn basert på nett og selvbetjening. Gamle manuelle løsninger må utfases eller i det minste reduseres til et minimum. Gevinstmulighetene er enorme!
Men kan det samme sies om fibernett? PT har regulert markedet slik at Telenor får tjene opptil 200 millioner kroner ekstra i året på sitt kobberbredbånd – for å skjerme utbyggingen av fiber mot priskonkurranse. Det er penger som kanskje kunne vært brukt bedre - hvis de for eksempel gikk til tre måneders prøvebredbånd for etternølerne?
Vis oss pengene!
Jeg er helt overbevist om at vi kommer til å ha raskere internett i fremtiden – og at vi kommer til å finne god bruk for det – akkurat som vi har klart å benytte oss av stadig større lagringsplass på harddisker. Men jeg er foreløpig ikke imponert over argumentasjonen for at det er viktig at "alle" får fiber hjemme nå.
Så hvis noen ble provosert av denne kommentaren vil det glede meg stort om argumentene nå kommer på bordet. Det kan også bidra til at satsingen på fiber fra det offentlige økes.
Ellers blir fiber litt som å bygge skinner til et lyntog som ennå ikke er funnet opp. Det kan gjøre det vanskelig å finne støtte for å bruke offentlige midler.
Send svar som en kommentar i forumet, eller gjerne som et bidrag til konkurransen "et smartere Norge".
