For to år siden satt det folk i alle Oslos bomstasjoner, men nå er det byttet ut med maskiner, noe som gir samfunnet store gevinster. Hvorfor skjer dette her, mens mange andre automatiserbare oppgaver fremdeles gjøres manuelt?
Norge er ingen sinke i verdenssammenheng, men det har vi da heller ikke råd til å være med vårt lønnsnivå. På noen områder, som skatteinnkreving og automatisering av bomstasjoner, er vi helt i front.
Dette skyldes nok delvis mangel på billig arbeidskraft. Dette gjør at teknologiske løsninger er mer lønnsomme i Norge enn i andre land. Det er billigere å automatisere, selvbetjene og effektivisere enn å kaste mer folk på problemene.
 Foto: Olaru Radian-Alexandru/ScandinavianStockPhoto.com
Nærmere 100 planer har kommet inn for hvordan vi kan fjerne sand i det norske samfunnsmaskineriet. Dette er forslag som skal gjøre livet enklere for bedrifter, privatpersoner, spare miljøet eller effektiviserer byråkratiet. Forslagene vil bli vurdert av en jury bestående av Endre Rangnes (EDB), Hans Christian Holte (DIFI), Ingvild Myhre (diverse tele), Morten Thorkildsen (IBM) og Per Morten Hoff (IKT-Norge, juryformann). Dagensit.no fortsetter å skrive om et smartere Norge. Her finner du mer informasjon:
|
Hvilke prosjekter tror du må til for å forenkle Norge? Bli med i konkurransen "Et smartere Norge".
Egentlig på trygd?
Men hvorfor gjøres ikke dette på andre områder? Hvorfor kan for eksempel ikke NAVs overarbeidede stab avlastes av mer selvbetjente tjenester over nett?
Sannheten er vel at det skjer etter hvert – men det går ofte saktere enn man ønsker. Grunnen er motstand mot endringer som kutter arbeidsplasser, mener Espen Andersen ved BI. Han synes ikke dette er noen god begrunnelse.
- Hvis jobben din beholdes trass i at den kan automatiseres og resultatet da blir bedre for kunden - da er du per definisjon på trygd, sier han til Dagensit.no
Enkelt hos Fjellinjen
Slik er det ikke hos Fjellinjen.
- Vi er opptatt av at bompenge ikke skal handle om sysselsetting, men om mest mulig effektiv innhenting av bompenger. Jeg har inntrykk av at det er sysselsetting som er viktig i noen europeiske land, sier Fjellinjen-sjef Jacob Trondsen til Dagensit.no.
“Det er stort sett alltid de kjedelige jobbene som blir automatisert, og i fremtiden vil svært mange få mer interessante jobber
Fjellinjens holdning har gjort det mulig å bygge ny bomring i Bærum og øke aktiviteten kraftig, samtidig som driftskostnadene går ned.
Fjellinjen har offentlige eiere, men kutter likevel enkelt arbeidsoppgaver der andre synes å nøle.
Deler av forklaringen er nok at Fjellinjen ikke trenGte å si opp noen, de bare avsluttet en avtale. De som bemannet bomstasjonene var nemlig innleide Securitas-vakter, og det gjorde nok kuttene enklere.
Ingen interesse på Stortinget
Det finnes partier på Stortinget som sier de jobber for å motvirke en voksende offentlig sektor, men med unntak av tidligere moderninseringsminister Morten Meyer er det knapt noen politikere som har snakket om effektivisering ved hjelp av teknologi. Høyres bidraG så langt den siste perioden har vært et forslag om å kutte i DIFI – det nye direktoratet som har ansvar for å effektivisere staten ved hjelp av it.
Det er synd, for hvis vi bruker vår mangel på billig arbeidskraft som et våpen kan det i mange tilfeller skape nye arbeidsplasser. Tidlig satsing på bomstasjon-teknologi har bidratt til å skape Q-free, som for tiden er en stor eksportsuksess.
Nye, tidlige satsinger på automatisering kan kanskje gi nye suksesser - og nye mer attraktive arbeidsplasser enn det å sitte på en støvete bomstasjon og ha 1000 fem-sekunders-samataler med samme tema – hver dag, hver uke, hver måned? Jeg tror det samme kan sies om mange manuelle papirjobber. Det er stort sett alltid de kjedelige jobbene som blir automatisert, og i fremtiden vil svært mange få mer interessante jobber som er mindre preget av evig gjentagende rutine.
Har du en plan som kan fjerne sand i det norske samfunnsmaskineriet? Bli med i konkurransen "Et smartere Norge".
Ikke la et menneske gjøre en maskins jobb
Automatiske veistasjoner gir samfunnet store gevinster - hvorfor nøler man på
andre områder?
Link til hele artikkelen
Smarte jobber krever smarte folk
Norge har alt for mange på uføretrygd. Årsakene til dette er i sannhet sammensatte, men noe av grunnen kan knyttes til at vi får stadig færre jobber som kan utføres uten spesiell kompetanse. I det perspektivet blir Andersens analyse "- Hvis jobben din beholdes trass i at den kan automatiseres og resultatet da blir bedre for kunden - da er du per definisjon på trygd" muligens riktig, men kanskje ikke et fullgodt svar på utfordringene. Foreløpig trenger vi kanskje noen hundre tusen jobber av det slaget. Først når så godt som alle kommer seg gjennom videregående utdanning kan en begynne å snakke om å automatisere alle "kjedelige" jobber.
Man må begynne tidlig
Som Tenksom uttrykker det "Først når så godt som alle kommer seg gjennom videregående utdanning kan en begynne å snakke om å automatisere alle "kjedelige" jobber", så kreves det at man begynner tidlig. Dsv. allerede i barnehagen med å utdanne fremtidens arbeidstagere. Skoleverket har desverre ikke blitt prioritert og blir heller ikke prioritert av landets folkevalgte. Den dagen politikerne inser at de er valgt av folket, for folket og landets beste så vil det bli en endring.
Automatiske veistasjoner
Automatiske veistasjoner er totalt unødvendig, dette kan kreves inn via veiavgiften. Noe som vil gjøre det mulig for samfunnet å spare enorme beløp på utstyr & personell. I og med at det allerede finnes innkrevnings systemer for veiavgiften.
Smart fremmtid
Denne trenden inn i fremmtiden med automatiske bomstasjoner er bare begynnelsen. Det er tvingende nødvendig å automatisere sammfunnet i vesentlig grad, fordi vi mennesker blir stadig dyrere i bruk og det blir stadig færre som kan og vil jobbe i serviceyrker.Undervisningen av våre håpefulle er en tragedie i de industraliserte land, de lærer ikke selvstendig tenking ug utvikler ikke visdom i tidlig alder.Istedet har vi en skolering som i all vesentlighet er basert på etterplapring av gammelt, ja i tilfeller kraftig foreldet og feil såkalt fakta. Lærte du foreksempel at rennesansen var en utviklingstid som vi fremdeles har nytte av? Neida, bare vilken konge som prøvde å berike seg på vegne av sitt folk, det er intresant for spesielt intreserte, men gir det visdom for å klare seg i dagens sammfun?.
Maskiner og automatiske systemer er kommet for å bli og de vil spre seg umerkelig inn i hele sammfunnet uansett hva vi mener.Snart har vi automat doktorer og pleiere, automatsjåfører, automatiske fly, ja det er vel bare fantasien som setter grenser om man ser bort fra medmenneskelighet, - for det kan ikke maskiner gi enda.
Nuvel 2
Automatdoktorer... Pleiere... Dette er noe av det SISTE som blir automatisert. Ikke bare er det svært utfordrende på mange tekniske plan, men det er også omdiskutert og ikke det første vi bør bli kvitt i en automatiseringsprosess.
Vi må først og fremst blir kvitt apejobbene og papirmøller.
Fremtiden er å drifte maskiner og forske frem ny teknologi såvel som smarte løsninger. Fremtiden vil føre til det som kalles teknologisk arbedisledighet. Dette kommer til å bli et kjempeproblem ettersom vi allerede er alt for mange i verden som vil ha mer ressurser.
Det eneste som kan "redde" apejobbene og papirmøllene er den kommende energikrisen.
For de som vil seg selv godt: Ta utdanning innenfor tekniske og naturvitenskapelige fag, og sørg for videreutdanning. Ellers venter en underbetalt apejobb eller papirmølle på deg til den dagen du dør.
A lot to do in the private sector
I make a try in english as DN.no use to censoring my inpasses when written swedish (******!)
There is a lot to do in the private sector as well. Here at the office, we are typing teh same information into 3 different systems, and in one of the systems we have to type in the same information twice. Fun, huh? Especially then all the information is aviable in the CAD-modells and can be extracted autaticly in less then a second. But to that some has to write a middle software. And that is a cost. And the company wants to save many, therefore such cost can not be taken. But having engineers sit around typewriting for +600NOK/hour is a cost also, but it's disguised in the total labour cost.
This situation is very common in the industry sector in Sweden. I have only benn on 2 sites here in Norway but it seems to be the same here. IT is not look upon as an investment, but only as a cost. If Norwegian industry wants to cope up with China and eastern europe, these assets has to be put higher on the agenda and the managment must be replaced from economists to engineers who understands more complex things and not just one number at the time.
Re: A lot to do in the private sector
It would seem that you have found an area where you could make money if you collaborated with an IT spesialist who could design the proper software to automate such tasks.
I dont think companies are unvilling to invest in cost saving software. But they might be unwilling to invest in a development project. Things always take a lot longer, and cost a lot more than planned, and most companies know that from first hand experience.
Someone who knows these systems, maybe you, should collaborate with IT-people to make and sell or lease the programs when you can prove that they will save the companies money.
Bomstasjon=kontroll
Mange gode intensjoner på veien til undergang.
All automatisering leder AUTOMATISK til databaser som UUNGÅELIG blir satt sammen.
Har du lyst til å leve i et nintendospill?værsegod.
En totalt bevisstløs holdning til menneskelig personvern og frihet utvises alltfor ofte av artikkelforfatteren og andre teknokrater som blindt ser seg lystne på en teknologisk utopi
Si din mening!
DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene
- Tittel må fylles ut
- Ditt navn må fylles ut
- Kommentarfeltet må fylles ut
Lesernes kommentarer