Tilbud av typen ”betal for en – ta syv” er ikke så vanlig, men for bomselskapet Fjellinjen og billister i Oslo-området har det fungert slik det siste året.
I fjor ble nemlig de gamle manuelle stasjonene i bomringen byttet ut med maskiner som automatisk registrerer bilene.
Det ga ikke bare en solid økonomisk effektivisering men også andre bonuser, forteller Arve Kirkevold, seksjonsleder for transportinformatikk i Statens Vegvesen. Tidligere måtte bilene ofte skifte fil og stoppe for å betale, nå kjører de bare rett igjennom.
- Det gir mindre køer og er mer trafikksikkert, med mindre nedbremsing og oppstart og færre påkjøringer bakfra. Det er også bedre for miljøet, sier han.
I tillegg kan man legge til bortfall av bøter for titalls millioner, samt at slike veisystemer blitt en voksende eksportvare for Norge. Mer om det siden.
 Foto: Olaru Radian-Alexandru/ScandinavianStockPhoto.com
Nærmere 100 planer har kommet inn for hvordan vi kan fjerne sand i det norske samfunnsmaskineriet. Dette er forslag som skal gjøre livet enklere for bedrifter, privatpersoner, spare miljøet eller effektiviserer byråkratiet. Forslagene vil bli vurdert av en jury bestående av Endre Rangnes (EDB), Hans Christian Holte (DIFI), Ingvild Myhre (diverse tele), Morten Thorkildsen (IBM) og Per Morten Hoff (IKT-Norge, juryformann). Dagensit.no fortsetter å skrive om et smartere Norge. Her finner du mer informasjon:
|
Hvilke prosjekter tror du må til for å forenkle Norge? Bli med i konkurransen "Et smartere Norge".
Betaler mindre per krone
De gamle bomstasjonene var dyre i drift, for vaktene måtte sitte der - hele døgnet, hele året. Nå betjenes de av maskiner.
– Manuell innkreving, kontanthåndtering og drift av myntmaskiner var dyrt, sier Jacob Trondsen, administrerende direktør i Fjellinjen.
De færreste liker å betale bompenger, men når man først skal punge ut er det greit å vite at pengene går til vei – ikke administrasjon. Og det forholdet har forbedret seg kraftig.
Tall Dagensit.no har fått tilgang til viser at de rene driftskostnadene utgjorde 13 prosent av 1,1 milliarder som ble hentet inn i 2007. For 2009, som er første hele år med automatikk, ligger det an til at prosenten synker til drøyt 7,5 prosent. Omsetningen ventes å øke til 1,9 milliarder på grunn av utvidelse i Bærum. For drifting av stasjonene vil da prisen ha falt med 42 prosent per krone som hentes inn.
Dette er vel og merke tall som er omformet for å kunne sammenlignes, ettersom flere endringer har skjedd, blant annet overgang fra forhåndsbetaling til etterskuddsbetaling for de uten abonnement og Autopass-brikke.
Besparelsene skylds hovedsakelig overgangen til automatiske bomstasjoner – og dette er uansett en effektivisering som ikke mange andre it-prosjekter som kan skilte med.
| Syv fordeler med ubemannede veistasjoner: - Billigere i drift - Mindre køer - Færre påkjørsler bakfra - Sparer miljøet - Suksess for Q-free - Ingen bøter for passering uten brikke - Nye bomstasjoner i Bærum trenger ikke bredere vei - store besparelser. Ulempe: - Personvernhensyn knyttet til all registrering. - Mer jobb med faktura - Nummeravlesning fra video når automatikken svikter - Mange utenlandske biler og folk med skilter som ikke kan leses slipper unna betaling. - Forsinkede inntekter ved etterskuddsbetaling for ikke-abonnenter. |
- Vi sikter mot at prosenten som går til drift skal enda mer ned, sier Trondsen.
Tap for noen - mindre aggresjon for andre...
For Fjellinjens offentlige eiere ser riktignok ikke tallene fullt så pene ut. De sliter nemlig med at 70 prosent av utenlandske biler ikke betaler, ettersom man ikke lenger kan betale ved passering. Dette gir et årlig tap på 7 millioner. Videre kan hver tiende bil som passerer uten abonnement ikke identifiseres utifra videobildene. Dermed slipper disse unna, men dette er problemer man jobber med å løse.
For samfunnet kan det heller knapt kalles et tap at Fjellinjen ikke lenger deler ut titalls millioner i bøter hvert år. Tidligere fikk man bot hvis man kjørte i automatfeltet uten gyldig brikke, men nå får man bare en regning uansett.
Fjellinjen merker også lavere agressjonsnivå.
- Færre telefoner og klager, står det på en presentasjon om prosjektet fra Lars Lind, IT-sjef i Fjellinjen.
| Bygger helautomatikk Ifølge Fjellinjen finnes det i dag 28 Autopassanlegg i Norge, og av disse er 12 helautmatiske, når man regner Oslo og Bærum som ett). Dette skal økes til 35 i starten av 2010, og 6 av de 7 nye blir helautomatiske. Beregninger etter syv måneders drift for Fjellinjen ga følgende beregninger av kostnadsreduksjoner - og økninger: - 45,5 millioner til bemanning - 2,9 millioner, redusert service Økte kostnader, totalt 16,7 millioner: + 3 millioner, vakthold og vask + 4,3 millioner, manuell tolking videobilder + 1,9 millioner tasting og girohåndtering + 4,8 millioner, fakturahåndtering Samtidig har Fjellinjen økt sin virksomhet til Bærum og hatt store besparelser på billigere veistasjoner som ikke krever ekstra trafikkfelter. Dermed spares både byggekostnader og tomter. |
Stor eksportsuksess
Oslo er slett ikke første by med helautomatiske bomstasjoner, det var nemlig Tønsberg i 2004. Men i verdensmålestokk er hele Norge svært tidlig ute. Det skaper muligheter.
Det norske it-selskapet Q-free har nemlig gått fra seier til seier gjennom Europa i år, og hentet inn svært store kontrakter.
- Norge var første land og det at vi har et sterkt hjemmemarked er viktig for å posisjonere oss internasjonalt. Det er lettere å utvikle avansert teknologi hvis man sitter nært kunden og sammarbeid med Vegvesenet har vært viktig for oss internasjonalt, sier administrerende direktør i Q-free, Øyvind Isaksen.
Han sier storkontrakten de nylig vant i Portugal er det mest avanserte systemet så langt, og at seieren er bygget på helautomatiske systemer levert i Norge.
Les mer om kontraktene: Gigantkontrakt til Q-Free
- Dette markedet er i en tidlig fase. Vi er der telekom var for 20-30 år siden. Det er tunge prosesser med lang ventetid, og så plutselig eksploderer det. Det kommer til å skje mye fremover – også i Norge, lover Isaksen.
Har du en plan som kan fjerne sand i det norske samfunnsmaskineriet? Bli med i konkurransen "Et smartere Norge".
organisert kriminalitet
Det at man effektiviserer noe meningsløst som bompenger betyr ikke at det er smart. Minner mer om organisert tyveri fra staten som de bruker for å kjøpe seg nye stemmer, ikke nye veier.
Ja mye positivt....men
Før betalte jeg i ca 4600 kroner i året for å passere så mye jeg vil. Nå koster det derimot ca 3 ganger så mye. En prisvekst for meg på nesten 200%. Ikke så positivt kanskje............
Re: Ja mye positivt....men
Hvis utgiften for å passere har økt med 3-gangern, og andelen av de totale driftskostnadene til bommene bare har halvert seg, så betyr dette at driftskostnadene for hver passering har økt, ikke minket..
Helt tragisk
Som Svein skriver så har bompengekostnadene økt med 3 gangeren. For min kone og meg vil dette si en merutgift på rundt 16000 kr i året. Flott at effektiviseringen fungerer, men da burde gevinst gå til kundene og ikke til staten
Re: Helt tragisk
Ta tog,buss eller t-bane. Da sparer dere både penger og miljøet.Skulle ønske de innførte rushtidsavgift på 100 kroner passeringen. Da hadde de blitt kvitt mange matpakkekjørere som skaper køer slik at bussen ikke kommer fort frem.
Re: Re: Helt tragisk
Flere steder i Norge er dette helt umulig..
I Oslo bruker jeg 1 time til jobb med buss/trikk.
mens jeg bare bruker 10 minnuter frem tilbake med bil.
Ikke bare det, men flere ganger dukker hverken bussen eller trikken opp.
Re: Re: Re: Helt tragisk
Akkurat det er det, som er so tragisk. Alle skal ta bus eller trikk men tilbudet i norske byene er en katastrof. Kanskje det er hensikt for å kreve enda mer bompenger?
Smartere ?
Avviklingen av den manuelle bominnkrevingen er ikke noe som skal premieres. Snarere tvert i mot.
Dette er teknologi som har vært kjent og anvendt i mange år. Trondheim innførte helautomatisk innkrevning fra 1988. Oslo har vært helt uforståelig sene med å ta denne teknologien i bruk, og har på den måten unndratt 70-80 mill per år fra innkrevningsformålet.
Sett i forhold til den lange innkrevningstiden er det med sikkerhet mer enn en mrd som er kastet bort på ren ineffektivitet.
Avskaff de middelalderske bommene
Det er helt sprøtt at man i Norge setter opp bommer på veiene. Staten flommer over av penger som Halvorsen og co. gambler bort på verdens børser. Sanseløst!
Ingen nevner personvernet!
Automatikk av denne typen har drastiske utfordringer til personvernet, men det blir ikke nevnt med så mye som en fotnote. Er artikkelen skrevet på oppdrag fra Q-Free?
Man har allerede nå fått problematiske eksempler på at eier av bilen har sett hvor kona har kjørt ut fra regningene. Snart vil politiet og andre etater, kanskje private instanser også lignende fildelingssaken kunne kreve bomstasjon data, og kanskje kommer lover som gjør trafikkdata ulovlig å slette ala IPRED og datalagringsdirektivet.
Effektivisering av denne art må balanseres opp mot faren for at data kan bli misbrukt og konsekvensene av det. Når vi vet at kameraer overvåker all kjøringa vår får man ikke bare storebror ser deg, men kona, barna og parkeringsvaktene ser deg uansett hvor du drar
Ineffektiv pengeflytting
Bompenger handler bare om å flytte penger internt i samfunnet. Og det kastes bort unødvendige ressurser på det.
Samtidig er det usolidarisk og rammer med stor grad av tilfeldighet. Det rammer ikke etter bruk, men etter hvor man bor og jobber og hvor ungene har kveldsaktiviteter.
Bomringer på offentlige veier er idioti satt i system.
Si din mening!
DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene
- Tittel må fylles ut
- Ditt navn må fylles ut
- Kommentarfeltet må fylles ut
Lesernes kommentarer