Tilbud av typen ”betal for en – ta syv” er ikke så vanlig, men for bomselskapet Fjellinjen og billister i Oslo-området har det fungert slik det siste året.
I fjor ble nemlig de gamle manuelle stasjonene i bomringen byttet ut med maskiner som automatisk registrerer bilene.
Det ga ikke bare en solid økonomisk effektivisering men også andre bonuser, forteller Arve Kirkevold, seksjonsleder for transportinformatikk i Statens Vegvesen. Tidligere måtte bilene ofte skifte fil og stoppe for å betale, nå kjører de bare rett igjennom.
- Det gir mindre køer og er mer trafikksikkert, med mindre nedbremsing og oppstart og færre påkjøringer bakfra. Det er også bedre for miljøet, sier han.
I tillegg kan man legge til bortfall av bøter for titalls millioner, samt at slike veisystemer blitt en voksende eksportvare for Norge. Mer om det siden.
 Foto: Olaru Radian-Alexandru/ScandinavianStockPhoto.com
Nærmere 100 planer har kommet inn for hvordan vi kan fjerne sand i det norske samfunnsmaskineriet. Dette er forslag som skal gjøre livet enklere for bedrifter, privatpersoner, spare miljøet eller effektiviserer byråkratiet. Forslagene vil bli vurdert av en jury bestående av Endre Rangnes (EDB), Hans Christian Holte (DIFI), Ingvild Myhre (diverse tele), Morten Thorkildsen (IBM) og Per Morten Hoff (IKT-Norge, juryformann). Dagensit.no fortsetter å skrive om et smartere Norge. Her finner du mer informasjon:
|
Hvilke prosjekter tror du må til for å forenkle Norge? Bli med i konkurransen "Et smartere Norge".
Betaler mindre per krone
De gamle bomstasjonene var dyre i drift, for vaktene måtte sitte der - hele døgnet, hele året. Nå betjenes de av maskiner.
– Manuell innkreving, kontanthåndtering og drift av myntmaskiner var dyrt, sier Jacob Trondsen, administrerende direktør i Fjellinjen.
De færreste liker å betale bompenger, men når man først skal punge ut er det greit å vite at pengene går til vei – ikke administrasjon. Og det forholdet har forbedret seg kraftig.
Tall Dagensit.no har fått tilgang til viser at de rene driftskostnadene utgjorde 13 prosent av 1,1 milliarder som ble hentet inn i 2007. For 2009, som er første hele år med automatikk, ligger det an til at prosenten synker til drøyt 7,5 prosent. Omsetningen ventes å øke til 1,9 milliarder på grunn av utvidelse i Bærum. For drifting av stasjonene vil da prisen ha falt med 42 prosent per krone som hentes inn.
Dette er vel og merke tall som er omformet for å kunne sammenlignes, ettersom flere endringer har skjedd, blant annet overgang fra forhåndsbetaling til etterskuddsbetaling for de uten abonnement og Autopass-brikke.
Besparelsene skylds hovedsakelig overgangen til automatiske bomstasjoner – og dette er uansett en effektivisering som ikke mange andre it-prosjekter som kan skilte med.
| Syv fordeler med ubemannede veistasjoner: - Billigere i drift - Mindre køer - Færre påkjørsler bakfra - Sparer miljøet - Suksess for Q-free - Ingen bøter for passering uten brikke - Nye bomstasjoner i Bærum trenger ikke bredere vei - store besparelser. Ulempe: - Personvernhensyn knyttet til all registrering. - Mer jobb med faktura - Nummeravlesning fra video når automatikken svikter - Mange utenlandske biler og folk med skilter som ikke kan leses slipper unna betaling. - Forsinkede inntekter ved etterskuddsbetaling for ikke-abonnenter. |
- Vi sikter mot at prosenten som går til drift skal enda mer ned, sier Trondsen.
Tap for noen - mindre aggresjon for andre...
For Fjellinjens offentlige eiere ser riktignok ikke tallene fullt så pene ut. De sliter nemlig med at 70 prosent av utenlandske biler ikke betaler, ettersom man ikke lenger kan betale ved passering. Dette gir et årlig tap på 7 millioner. Videre kan hver tiende bil som passerer uten abonnement ikke identifiseres utifra videobildene. Dermed slipper disse unna, men dette er problemer man jobber med å løse.
For samfunnet kan det heller knapt kalles et tap at Fjellinjen ikke lenger deler ut titalls millioner i bøter hvert år. Tidligere fikk man bot hvis man kjørte i automatfeltet uten gyldig brikke, men nå får man bare en regning uansett.
Fjellinjen merker også lavere agressjonsnivå.
- Færre telefoner og klager, står det på en presentasjon om prosjektet fra Lars Lind, IT-sjef i Fjellinjen.
| Bygger helautomatikk Ifølge Fjellinjen finnes det i dag 28 Autopassanlegg i Norge, og av disse er 12 helautmatiske, når man regner Oslo og Bærum som ett). Dette skal økes til 35 i starten av 2010, og 6 av de 7 nye blir helautomatiske. Beregninger etter syv måneders drift for Fjellinjen ga følgende beregninger av kostnadsreduksjoner - og økninger: - 45,5 millioner til bemanning - 2,9 millioner, redusert service Økte kostnader, totalt 16,7 millioner: + 3 millioner, vakthold og vask + 4,3 millioner, manuell tolking videobilder + 1,9 millioner tasting og girohåndtering + 4,8 millioner, fakturahåndtering Samtidig har Fjellinjen økt sin virksomhet til Bærum og hatt store besparelser på billigere veistasjoner som ikke krever ekstra trafikkfelter. Dermed spares både byggekostnader og tomter. |
Stor eksportsuksess
Oslo er slett ikke første by med helautomatiske bomstasjoner, det var nemlig Tønsberg i 2004. Men i verdensmålestokk er hele Norge svært tidlig ute. Det skaper muligheter.
Det norske it-selskapet Q-free har nemlig gått fra seier til seier gjennom Europa i år, og hentet inn svært store kontrakter.
- Norge var første land og det at vi har et sterkt hjemmemarked er viktig for å posisjonere oss internasjonalt. Det er lettere å utvikle avansert teknologi hvis man sitter nært kunden og sammarbeid med Vegvesenet har vært viktig for oss internasjonalt, sier administrerende direktør i Q-free, Øyvind Isaksen.
Han sier storkontrakten de nylig vant i Portugal er det mest avanserte systemet så langt, og at seieren er bygget på helautomatiske systemer levert i Norge.
Les mer om kontraktene: Gigantkontrakt til Q-Free
- Dette markedet er i en tidlig fase. Vi er der telekom var for 20-30 år siden. Det er tunge prosesser med lang ventetid, og så plutselig eksploderer det. Det kommer til å skje mye fremover – også i Norge, lover Isaksen.
Har du en plan som kan fjerne sand i det norske samfunnsmaskineriet? Bli med i konkurransen "Et smartere Norge".
