Svært mange mobiltelefoner har i dag 3g, teknologien som på fagspråket ble kalt UMTS. Men 10 år etter startskuddet tjener operatørene ennå ubetydelige summer på nye tjenester utover datatrafikk.

Svært mange mobiltelefoner har i dag 3g, teknologien som på fagspråket ble kalt UMTS. Men 10 år etter startskuddet tjener operatørene ennå ubetydelige summer på nye tjenester utover datatrafikk.

Brukte 1000 milliarder på luftspeiling

Fiberutbyggingen i Norge minner om et av telebransjens mørkeste kapitler, mener analytiker.

Jonas Blich Bakken

Publisert: 21.01.2010 - 15:38 Oppdatert: 22.01.2010 - 11:04

- Fiber minner om UMTS. Det ble brukt mange hundre milliarder i lisenser. Det var veldig mange som hev seg på verden over, og det skulle komme masse nye tjenester. Så skjedde det nesten ingenting, sier teleanalytiker Tore Aarønæs.

Med kraftaktører i spissen har man investert rundt 7,5 milliarder i fibernett i Norge – og så langt er tapet på 2 milliarder kroner. Det er konklusjonen i Norsk Telecoms nye rapport.

Fiberaktørenes svar er at dette er infrastruktur som skal vare lenge og bli lønnsom på svært lang sikt. Regnestykket som skal vise lønnsomhet vil imidlertid ingen dele med Dagensit.no, hverken BKK, Agder Energi eller Altibox. Dette er forretningshemmeligheter.

Les også: Pris per kunde: 30.000 kroner

Det som er klart er at det ikke er noen automatikk i at infrastruktur lønner seg - selv på lang sikt. Det finnes flere eksempler i telebransjen på fremtidstro og infrastruktur som gikk riktig galt. Blant annet har kraftbransjen tidligere også vært involvert i Enitel, som gikk konkurs tidlig dette årtusenet. Svenske Bredbandsbolaget gikk det også riktig galt med økonomisk, både i Sverige og Norge. Og det finnes grellere eksempler som på mange måter kan minne om fiberutbyggineng, mener Tore Aarønæs, som har skrevet den nye rapporten - nemlig UMTS.

Milliardsluk
Ifølge Digi.no ble det rundt år 2000 brukt nesten 1000 milliarder kroner på bare lisenser til å bygge ut UMTS- nett, som i dag er kjent som 3G-mobilnett. Teknologien gjør det mulig å være på nett med god hastighet via en mobilforbindelse. I Norge kjøpte fire aktører lisens, men bare to bygde ut. Det har siden blitt mulig å få lisensen vesentlig billigere enn i første runde.

Resultatet ble en mobilbransje som økonomisk lå med brukket rygg i flere år.

Mobiloperatørene innrømmet på den tiden at dette ble dyrt, men hevdet de ville tjene det inn på nye tjenester. Dette har imidlertid ikke slått til - selv etter 10 år er det stort sett bare datatrafikken som fyller kassen, ikke nye tjenester

Mange tapte mye penger på UMTS, og verst gikk det kanskje utover finske Sonera, som brukte over 30 milliarder kroner på en tysk lisens som siden ble gitt tilbake gratis. Kraftbransjens mobilselskap i Norge, Mobile Broadband, tapte ikke like mye penger, men de gikk konkurs.

Livsfarlig feilkonklusjon
Aarønæs mener det er vanskelig å vite hvilke hester man skal satse på, særlig innen ikt der utviklingen skjer svært fort. Dermed blir langsiktig inntjening også usikker.

- Løsninger som synes smarte i dag er det ikke nødvednigvis i morgen. Produktenes livssykluser blir stadig kortere, sier han, og minner om at ISDN bare fikk en levetid på rundt ti år.

Fiber presenteres ofte som endeløsningen - som det nettet vi garantert skal bruke i flere tiår.

- Det er livsfarlig, mener Aarønæs.

Les også: Må ha de, bare må ha det!

MAnge sammenligner dette med investeringer i jernbane og strømnett. Dette blir galt, mener Aarønæs.

- Jernbanen har vært en monopoltjeneste. Her beveger fiberaktørene seg ut i et marked preget av konkurranse, og brukerne kan velge hva de vil, sier han.

Smertelig erfaring
Fiber er nok det raskeste, men også andre kan levere svært høy ytelse, blant dem kabelaktørene.

- Det viktigste er hva slags tjenester man kan levere i nettet, sier informasjonsdirektør i Get Øyvind Husby.

Han tror ikke på lønnsom fiberutbygging. Selskapet han jobber for har dessuten en del bitre erfaringer med slike satsinger. Rundt årtusenskiftet var UPC, som det da het, tidlig ute med å tilby bredbånd i Norge og mange andre land. Selskapet leverer nå god lønnsomhet, men har opp gjennom årene vært gjennom store tap tidligere eiere fikk på ingen måte igjen pengene sine da nettet ble solgt til dagens eiere.

- Det er helt riktig. V har investert milliarder av kroner og har tidligere tapt store penger. Det er fremdeles mange år til vi har tjent tilbake det som ble investert, men det var private penger, ikke skattebetalernes penger, sier Husby, med adresse kommunalt eide kraftselskaper.

- Det er stor risiko knyttet til infrastrukturbygging, konkluderer han.

Get opplever forøvrig nå at det bygges fiber på steder der de har bygget sitt nett - dermed risikerer de å miste store verdier som er lagt ned i nettet, noen steder relativt kort etter utbyggingen.

Lesernes kommentarer

Brukte 1000 milliarder på luftspeiling

Skrevet av Jonas Blich Bakken den 22.01.2010 kl. 11:04

Fiberutbyggingen i Norge minner om et av telebransjens mørkeste kapitler,
mener analytiker.

Link til hele artikkelen

Re: Brukte 1000 milliarder på luftspeiling

Skrevet av Overvåkning den 22.01.2010 kl. 14:28

Jonas Blich Bakken avslutter denne artikkelen med følgende avsnitt

>> Get opplever forøvrig nå at det bygges
>> fiber på steder der de har bygget sitt nett
>> - dermed risikerer de å miste store
>> verdier som er lagt ned i nettet,
>> noen steder relativt kort etter utbyggingen.

Her indikeres hvorfor det er så ille at det bygges infrastuktur som holder mål.

Følgende spørsmål bør besvares av
"Jonas Blich Bakken" som er mikrofon-stativ her

1 Hvem har betalt for "Norsk Telecoms nye rapport" ?
2 Mottar "Jonas Blich Bakken" betalig fra samme oppdragsgiver som har betalt for at denne raporten skal utarbeides?
3 Alle er enig i at det er svært viktig at Norge bygger ut infrastuktur mens vi fremdels har penger. Hvem vil tjene mest på at Norge ikke bygger infrastuktur slik at vi har noe å leve av etter at Oljen tar slutt om relativt kort tid?
4 Dersom det er mange tilbydere av infrastuktur for Internett blir det vesentlig vanskligere å foreta en samlet kontinuerlig overvåkning av alle Normenn slik mange i EU ønsker at Norge skal gjøre (Datalagringsdirektivet)
5 Telenor krever ikke en rettskjennelse før de slipper "hvem som helst" til på de interne loggene
Det bør belyses hvilken efekt det har for person-vernet at det er reel konkuranse på infrastuktur for internett.
6 Det er å håpe at nye aktører som intrnet-tilbyder faktisk krever en rettskjennelse før de utleverer person-info.
7 Lyse har gått forand på en god måte ved å kreve en retskjennelse før persondata utleveres.
8 Telenor har mange ganger vist at de ikke gidder å følge loven på dette punktet.

Re: Brukte 1000 milliarder på luftspeiling

Skrevet av Ja til å bo utenfor Oslo den 22.01.2010 kl. 15:20

Det er da mye bedre at kraft selskapene bruker penger på noe fornuftig enn at pengen forsvinner ut av landet. Norge har ingen glede av at penger fra kraft selskapene går til "eiere" i utlandet.

Norske "eiere" dvs de som bor i området ønsker denne infrastukturen, da er det fornuftig bruk av pengen og mye bedre enn å sende dem ut av landet.

Heldigvis har vi fremdelse noen lokale kraftselskaper igjen som har lokal forankring

Re: Re: Brukte 1000 milliarder på luftspeiling

Skrevet av Fiberkost den 22.01.2010 kl. 15:55

Folk må få bo hvor de vil. Med det det medfølger av utfordringer. Det være seg å stå i kø i Oslo, eller å ikke ha fiber i grisgrendte strøk.

Man kan ikke forvente de samme fordelene og ikke ulempene ved å bo grisgrendt. Eller mener du byboerne skal subsidiere de som bor grisgrendt så de har alle de samme fordelene og ingen av ulempene?

Re: Re: Brukte 1000 milliarder på luftspeiling

Skrevet av Gjest den 16.03.2010 kl. 08:47

Med god tilnærming er all kraftproduksjon i Norge offentlig eid. Det blir derfor søkt å si at alternativet til å kaste bort penger på fiber blir å sende pengene ut av landet. Man skulle bruke pengene på infrastruktur hvor det ikke står tilbydere i kø for å tilby sine tjenester istedet, slik som veier og skinnegang.

Man kan spørre seg...

Skrevet av KJL den 22.01.2010 kl. 13:29

om vedkommende analytiker ikke har inntatt en noe i overkant negativ holdning til ny teknologi.

Jeg har selv prøvd å overføre selv moderate mengder bilder og video på mitt kabelbaserte bredbånd fra Canal Digital, og jeg kan med hånda på hjertet si at i en fremtid der vi oftere og oftere overfører dokumenter og media frem og tilbake mellom jobb og hjemmekontor, så er ikke dette noe som jeg føler at strekker til.

Skulle man tenke på samme måte i andre sammenhenger så holder det strengt tatt med ett spor på jernbane i Norge også, for ikke å snakke om dette tullet med flerfelts motorvei!

Så lenge forbrukerne er villige til å betale for produktet og den som leverer har realistiske mål med tanke på fortjeneste så må da vel dette være en vinn / vinn-sak?

Når noen får ut fingeren og legger fiber inn til mitt borettslag så vil i alle fall jeg være førstemann som forlater gammel teknologi til fordel for ny.

Re: Man kan spørre seg...

Skrevet av Fiberkost den 22.01.2010 kl. 14:51

Fiber er sikkert vel og bra det. Men vi kan ikke mene at det skal legges til den ytterste øy og dypeste krok allikevel? Det blir for dyrt.

Vi legger ikke motorvei dit heller, så en sammenheng bær det være..

Re: Re: Man kan spørre seg...

Skrevet av Gjest den 22.01.2010 kl. 15:05

Skal vi gjøre som Sverige og avfolke halve landet?

Husk på en ting

I byer og tettsteder ar avstanden fysisk fra telefonsentral til abonent kort ofte ikke over 2000 meter.

På landet er denne avstanden svært ofte over 10 KM

Prøve å se på hvilke hastigheter du kan få på kobber par (gammel analog linje) med 10 KM tråd mellom sentral og abonent.

Fra et teknisk synpunkt er fiber vesentlig bedre egnet på landet enn i byer, da man i byen kan bruke gamle analoge tråpar noe en ikke kan gjøre på landet.

Infrastuktur bygging er meget viktig for å opprettholde bosetning.

I Oslo området trenger man ikke "veier og biler" da det eksiterer et meget godt fungerende tog/buss tilbud. På landet går det ikke tog og bussen viser seg ikke ofte. Derfor trenger Landet bilen meget mer enn byen, Det samme gjlder for fiber kontra kobber (Husk på landet eksiterer ikke coax-kabel fra GET etc ...)

Kabel og båndbredde

Skrevet av Sørlending den 22.01.2010 kl. 18:54

Jeg sitter på en CanalDigital forbindelse med 25Mbit/2,5Mbit

Kan ikke si det er plagsomt trangt..... Og ja , jeg har hjemmekontor og ja jeg overfører store filer.

Re: Kabel og båndbredde

Skrevet av KJL den 22.01.2010 kl. 20:23

Hva i alle dager har det med saken å gjøre?

60 km/t er ikke plagsomt tregt det heller, men jeg foretrekker uansett å kjøre i 90 km/t der det lar seg gjøre.

Hva du er fornøyd med har nada å gjøre med hva andre ønsker.

Gjest over har også et vektig poeng. Med standard utstyr på fiber har man en rekkevidde på 20+ km uten behov for aktive ledd underveis. Dette kombinert med tilstanden i telenettet i distriktene er vektige poeng for at man bør skifte ut det eksisterende nettet.

Det at kraftselskapene nå gjør det skyldes at Telenor ikke har vist interesse for det. Hadde Telenor tatt initiativ tidligere så ville ikke markedet har vært der i det hele tatt.

Re: Re: Kabel og båndbredde

Skrevet av Knut Erik den 26.01.2010 kl. 09:25

"Det at kraftselskapene nå gjør det skyldes at Telenor ikke har vist interesse for det. Hadde Telenor tatt initiativ tidligere så ville ikke markedet har vært der i det hele tatt."

Nei og ja. Telenor er et selskap som er *svært* flinke til å analysere kostnader/risiko opp mot inntekter. Derfor begynte de allerede for mange år siden å legge kombikabel med både kobbertråd og fiber der hvor de uansett måtte legge ny kabel - som i nye boligområder. Jeg bor selv i et nytt boligfelt, og vi har kabel fra CD, samt fiber/kobber-kabel fra telenor og fiber fra Altibox. Men, det er ikke mulig å få fiber fra Telenor hos oss ennå da det ikke er strukket fiber til den lokale telefonsentralen ennå, bare fra denne og ut til alle husene i nabolaget. Dermed var det fritt frem for altibox å få nok underskrifter til at de også bygde ut fiber i området.

Samtidig har jeg bekjente 'langt ut på landet' som har fiber fra Telenor, fordi der har det kommet fiber til telefonsentralen pga at lokale firma også har bestilt fiber fra Telenor, slik at kostnads-/inntektsbildet gikk ihop for dem som leverandør.

Så Telenor har nok ikke villet markedsføre fiber, da de ikke har 'dekning' i store deler av landet ennå, samt at ADSL fremdeles dekker behovet for veldig mange. Men, i det stille økes telenor's 'dekning' av fiber fra dag til dag og på et gitt tidspunkt vil nok også telenor 'plutselig' tilby fiber til svært mange kunder.

Re: Re: Re: Kabel og båndbredde

Skrevet av Erling den 01.02.2010 kl. 20:36

Skal bli i 2012 i følge ryktene. Men man vet aldri med Telenor. Mulig de finner det mer lønnsomt å tappe den siste saft utav gammel teknologi først.

Risikoen kjære alle, Risikoen

Skrevet av Tror på fremtiden jeg. den 25.01.2010 kl. 15:24

Hei alle som er for Fiber. Kan jeg få låne 30 000 av dere? Dere skal få de tilbake om 15 år. Håper å kunne betale dere tilbake kr 30 000 men er ikke sikker om jeg klarer alt. Med andre ord er dette topp rente og uten risiko for dere. Skal vi skrive kontrakt?

Re: Risikoen kjære alle, Risikoen

Skrevet av Gjest den 27.01.2010 kl. 11:01

Det ville vært helt greit for meg. Du kunne få 30 000 av meg, men da skulle også jeg eie linjen og du kunne ikke bestemme hvem som kunne levere innhold på nettet.
(25 - 30 000 pr husstand dekker totalutgiftene ved å bygge ut fiber også ringnettet.)

Re: Re: Risikoen kjære alle, Risikoen

Skrevet av Tror på fremtiden den 28.01.2010 kl. 11:16

Nei du for ikke bestemme. For jeg skal jo ha inntekter. Ellers kan jeg jo ikke betale deg tilbake lånet du gir meg.

Re: Re: Re: Risikoen kjære alle, Risikoen

Skrevet av Erling den 01.02.2010 kl. 20:37

Du behøver ikke å betale det tilbake. Du får pengene mot at jeg eier min del av nettet.

Si din mening!

DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene

  • Tittel må fylles ut
  • Ditt navn må fylles ut
  • Kommentarfeltet må fylles ut

Det oppstod en feil ved posting av din kommentar.

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut