Noen sekunders ekstra ventetid på hver nettside kan gi mye frustrasjon når man leter etter informasjon. Foto: L.G. Patterson/AP/Scanpix
- De fleste nettsider lages av idioter
Les om hvorfor selv raske nettlinjer ofte går som sirup - og hvordan ventetiden kan halveres.
Publisert: 24.11.2009 - 13:11 Oppdatert: 24.11.2009 - 13:36
Du sitter kanskje på en ganske heftig nettlinje, men opplever allikevel å vente i mange sekunder på at en helt vanlig nettside skal lastes? Det er irriterende, og det vanligste er nok å skylde på internettleverandøren.
Det er ikke alltid det er rettferdig, viser det seg. Google fortalte nylig om SPDY (uttales "Speedy"), en teknologi de mener kan halvere ventetiden på vanlige nettsider. Dette må bety at dagens internett er svært lite effektivt.
Dagensit.no tok derfor opp jakten på sand i maskineriet, og fikk hjelp av norske autoriteter på området, nemlig Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo og en gruppe av nettleserselskapet Operas teknologer.
Les også: Vil doble internett-hastigheten

Foto: Anita Arntzen
NETTEKSPERT: Universitetslektor Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo.
"Betaler" mange ganger per nettside
Googles plan går delvis ut på å reformere måten man snakker sammen på nett, og fellesspråket på nett heter "http".
- Feilen med http er at en nettside er bygget opp av mange små elementer – og hver av dem er en selvstendig transaksjon, sier Gisle Hannemyr ved institutt for informatikk på universitetet i Oslo.
Sagt på en folkelig måte kan man hevde at en nettside er som en matbutikk der du kjøper 50-100 varer og må betale for hver av dem separat - det tar mye tid.
| Derfor kan Google vinne frem: SPDY er så langt et rent Google-prosjekt, og enkelte kritikere har hevdet at dette bare vil fungere skikkelig hvis nesten hele nettet bruker teknologien. Gisle Hannemyr er ikke helt enig. Han påpeker at man kan bygge inn denne teknologien i en nettleser og så begynne å få fordeler hver gang man besøker en server som også er oppgradert. Dette vil heller ikke skape problemer eller forsinkelser for de som ikke bruker denne teknologien - det blir et rent pluss. |
Halvert nedlasting
Akkurat hvor mye tid det tar vil variere. Søkekjempen Google hevder de kan redusere nedlastingstiden med mellom 27 og 60 prosent på 25 av verdens mest populære nettsider. Dette oppnår de uten å forandre nettsidene eller din nettlinje.
Nettleserselskapet Opera jobber også mye med å få ned nedlastingshastigheter. De er svært klar over problemet Hannemyr påpeker, nemlig at nettsider er som puslespill, der man må be om hver bit separat for å få hele bildet. Skjønt rolig pusling er kanskje feil bilde – ordet ”whiplash” gir kanskje mer riktige assosiasjoner til møtet med virkeligheten på nettet.
- Problemet er at når en forbindelse settes opp vil hastigheten øke progressivt inntil maks hastighet for forbindelsen er nådd, forteller Operas eksperter i en epost.
Man starter altså ikke på full hastighet, man må bygge seg opp, som med en bil. Men denne akselerasjonen avbrytes av en stopp hver gang en ny bit av siden skal lastes. På en vanlig nettside er det mange titalls slike stopp, og dermed blir snitthastigheten sterkt redusert.
Enda verre på mobil
Dette problemet blir verre hvis nettet man bruker er et mobilnett. For disse nettene har typisk mye høyere responstid, også kalt "ping", enn fastnett. Dermed vil det ta lenger tid før de kommer igang igjen med hver bit av nettsiden.
Sjekk din nedlastingshastighet og "ping" her: Test din bredbåndslinje!
- Akselerasjonstiden vil være tregere i nettverk med høyere responstid, slik det typisk er i mobile nettverk, skriver Operas folk.
Et nett med treg ping vil kanskje vente 0,2 sekunder før det kommer i gang med et nytt element, mens et raskt fibernett gjerne bruker under 0,01 sekund på dette. Med mange elementer per nettside kan tidsforskjellen bli betydelig.
Dette gjør at nedlastingstiden på mobile nettverk faktisk vil være høyere, selv i tilfeller der båndbredden er den samme som på fastnett.
- De fleste er idioter
Alt dette er egentlig gamle problemer, og allerede i 1999 prøvde man å løse dette med såkalt ”pipelining” – en teknologi som skulle gjøre det mulig å laste ned mange elementer på siden samtidig, og dermed holde makshastighet hele veien etter oppstarten. Denne teknologien er Opera i dag alene om å ha skrudd på i standardinstillingene, hevder selskapet. Grunnen til dette er at nettleseren ofte må skru av denne funksjonen og dette er komplisert. Teknologien fungerer nemlig ofte ikke fordi mange nettsider er fulle av feil, skriver Opera.
Her får de støtte av Hannemyr.
- De fleste nettsider lages av idioter, folk som tror at hvis nettsiden vises ok er alt i orden, sier han.
Han mener det er svært mye dårlig håndverk ute og går, noe som blant annet kan føre til at en hel nedlasting henger og venter på ett enkelt element, som gjerne er hentet inn fra en eller annen reklameserver.
- Hvis siden er veldig sen kan du ofte se at den venter på noe fra en server du aldri har hørt om, som gjerne heter noe som begynner med ”ads”, eller liknende, sier Hannemyr.
Store nettsteder består av biter fra mange ulike servere, mange de ikke selv kontrollerer. Men det trenger ikke bety full stans.
- Hvis du er en god html-koder vil nettleseren plassere elementer med en gang og vise siden selv om ikke alt er lastet ned. En dårlig skrevet side må kanskje vente på all informasjonen før den kan begynne å vise noe, sier Hannemyr.
Kan Google fikse dette?
Google mener altså at de kan halvere ventetiden på mange nettsider. Hvordan oppnår de dette?
Mye handler om å laste ned flere elementer av nettsiden samtidig, over samme forbindelse. Dermed skal nedlastigen gå jevnere og snitthastigheten kan ligge næmere topphastigheten enn ved dagens starting og stopping. De vil også komprimere nettsidene for å redusere antall pakker og mengden data. Dessuten skal noen pakker prioriteres før andre.
Teknikken skal kreve at nettleseren og serveren den snakker med begge har installert teknologien SPDY, men nettsidene skal ikke behøve å endres.
Hannemyr synes prosjektet høres veldig spennende ut.
Gammelt nytt
Opera mener imidlertid dette er gammelt nytt, og har andre løsninger.
- Google gjør det Opera Turbo allerede gjør, sier de og viser til sin egen motor for raskere nedlasting.
Les mer om Opera Turbo her: Test av Opera Turbo
De påpeker også at de bruker andre protokoller for å øke hastigheten slik som EBO, fra Bytemobil. Verken denne eller Googles SPDY følger vanlige internettstandarder, noe Opera vanligvis er en streng tilhenger av.
- Men dette er mye mer effektivt enn SPDY, mener Opera.
Sjekk din nedlastingshastighet og "ping" her: Test din bredbåndslinje!
- De fleste nettsider lages av idioter
Les om hvorfor selv raske nettlinjer ofte går som sirup - og hvordan
ventetiden kan halveres.
Link til hele artikkelen
Les Limi fra Mozilla sin plan for dette
"What if there was a backwards compatible way to transfer all of the resources that are used on every single page in your site ? css, js, images, anything else ? in a single http request at the start of the first visit to the page? This is what Resource Package support in browsers will let you do."
http://limi.net/articles/resource-packages/
Re: Les Limi fra Mozilla sin plan for dette
Det er spennende når kreative folk kommer med enkle og smarte løsninger, men dette er et forslag for framtidige browsere.
Foreløpig kan surferen gjøre noen enkle workarounds:
-Disable allt som har med ipv6 å gjøre på PCen. Jeg prøvde det på et par maskiner, og tidene det tok å laste ned websider, blei redusert til noen små brøkdeler.
-Evnt kan man sette på dns-cashing på pcen.
Det var en gang jeg undra meg over offer det tar så lang tid å laste ned websider. Så sniffa jeg litt på webtrafikken ut og inn av pcen min, og jeg såg at det gikk masse dns-trafikk. Mye av dns-trafikken gjaldt ipv6. Det tok ca 15 sekunder å laste ned forsida til vg før jeg slo av ipv6, og det tok 7 sekunder etterpå. Ei enkel webside med få filer som det tok 7 sekunder å laste ned før, tok i størrelsesorden 1 sekund å laste ned etterpå.
Re: Re: Les Limi fra Mozilla sin plan for dette
Dette er litt underlege råd å gje på generell basis. Mitt inntrykk var at vanlige PC-er ikkje har noko IPV6 gåande i dag. Og DNS-caching er _på_ som standard frå windows 2000. Det høyrest ut som du har ein ustandard linux-installasjon av eit eller anna slag.
Ein annan ting er at DNS-caching i windows kan vere litt trøblete fordi den hugser mislykka oppkoplinger som "ikkje funne" i fem minutt sjølv om det kan vere få sekunder problemet varer. Ein kan google "MaxNegativeCacheTtl" for meir info.
Leses av.
De fleste nettsider leses vel av idioter også da, så da går det opp i opp :)
Nå er det jo også mange nettsider uten optimaliserte data, for eks. bilder som er mys større enn nødvendig (i forhold til formatert visnign)
Re: Leses av.
Ja, og nettavisene er vel strengt tatt de aller første som burde sette seg i skammekroken.
vg, dagbladet, aftenposten, dn, osv... disse sidene har blitt fryktelig tunge på grunn av bilder, og sannsynligvis også haugevis av gif/flash reklamebannere over alt.
Stopp Opera!
Setningen nedenfor er klippet fra artikkelen.
Hvis det er riktig som det står må virksomheten til Opera stanses!
"Nettleserselskapet Opera jobber også mye med å få ned nedlastingshastigheter."
Re: Stopp Opera!
Classic! :D
Lei Gisle perkåtemyr
Begynner å bli lei pressen som altid trekker frem denne Gisle Hanemyr som om han er en slags gud fordi han var med tidlig i internettalderen. Slike uttalelser om en hel bransje som mest sannsynlig er mye mer oppdatert enn denne forståsegpåer Gisle hanapane faller på sin egen urimelighet og er bare dumskap.
Re: Lei Gisle perkåtemyr
Hannemyr er ingen gud, ikke engang en halvgud. Men her har han fullstendig rett.
De aller fleste websider er svært dårlige, ikke nødvendigvis fordi utviklerne er dårlige, selv om det nok også forekommer, men fordi det er en bransje med høyt tidspress og kunder som stort sett ikke er i stand til å bedømme kvaliteten utover "det ser bra ut".
Bare å kjøre t.d. w3c sin korrekt-html-sjekk på en valgfri norsk nettavis, så ser du at ikke engang noe såpass enkelt som å kode -korrekt- er gjennomført. (og det er godt mulig å kode "korrekt" men fortsatt idiotisk)
Og ja, jeg er programmererer i et firma som lager nettsider, og nei, ikke alle sidene vi leverer er fri for dumme feil heller, problemet fra mitt ståsted er at et 50% dyrere tilbud som har vesentlig bedre kvalitet, vanligvis ikke blir valgt. Veldig mange av kundene fokuserer -kun- på pris og funksjonalitet, ikke kvalitet.
Re: Re: Lei Gisle perkåtemyr
"...kunder som stort sett ikke er i stand til å bedømme kvaliteten utover ''det ser bra ut''..."
Hva er kvalitet? Hvis målet er at det skal se bra ut og det ser bra ut, da er vel hensikten oppnådd?
Re: Re: Re: Lei Gisle perkåtemyr
"Hva er kvalitet? Hvis målet er at det skal se bra ut og det ser bra ut, da er vel hensikten oppnådd?"
Hvis siden er så treig at brukeren gir opp og heller gjør noe annet er hensikten neppe oppnådd.
Re: Re: Re: Lei Gisle perkåtemyr
Men da er også målet feil, eller i beste fall mangelfullt.
Det er sikkert viktig at ting ser bra ut, det er ikke noe galt med det, men jeg vil si at følgende mål er viktigere.
-At budskapet blir formidlet.
-At siden kan vises i alle nettlesere, og vises likt i alle nettlesere.
-At siden ikke er for stor i forhold til budskapet. Det er flust med sider der ute som benytter en halv megabyte for å presentere 300 tegn med tekst.
-At siden er fri for feil.
-At det er kjapt å oppdatere den.
-Brukervennlighet. F.eks. med tanke på helt elementære punkter som treklikks-regelen.
Mulig jeg har glemt vesentlige ting, men poenget blir vel stående for det.
Re: Re: Re: Re: Lei Gisle perkåtemyr
- Ingen måler budskap. Man plasserer en tekst på siden, kokt sammen av en tosk som har fått seg viktigperstilling. Han/hun er etnisk norsk, men er udugelig til å utforme en enkel tekst.
- Åpnes siden i IE? Fint - job done.
- Åpnes siden i den IE som er installert på denne viktigper sin maskin (v6) uten at det tar et lysår? Fint - job done.
- Ser siden ok ut i IE? Fint job done.
- Oppdatering og brukervennlighet - er viktigper fornøyd? Job done.
Som du ser...*sukk* ... og la meg si med en gang at denne viktigper som er oppnevnt av kunden til å representere kunden, ikke har peil på data. Web er noe mystisk.
Typiske kravspec er "jeg vil ha en knapp her som lager et popupbilde som man kan gjøre så og slik i".
Funker i IE? Fint job done. Money in. Boss happy. Paycheck sent. You happy.
Ja jeg forsøker å tilpasse til opera og ff, ja jeg forsøker å bruke litt tid på ditt og datt. Da tar ting tid, du får ingen forståelse, boss not happy, og ingen gir deg kred.
Re: Re: Re: Re: Re: Lei Gisle perkåtemyr
Hvordan foreslår du at en kunde skal gi beskjed om hva de ønsker seg? En fullstending teknisk kravspesifikasjon så detaljert skrevet at de like gjerne kunne ha gjort det selv?
Dersom du er treig fordi du tilpasser til ting ingen bryr seg om er du kanskje korrekt, men har feil fokus.
Re: Re: Re: Re: Re: Re: Lei Gisle perkåtemyr
De bør gi en kravspesifikasjon som beskriver funksjoner, men ikke hvordan funksjonene skal designes eller implementeres. På god norsk: user stories, evt. use cases.
Eksempler:
* Students can purchase monthly parking passes online.
* Parking passes can be paid via credit cards.
* Parking passes can be paid via PayPal ?.
* Professors can input student marks.
* Students can obtain their current seminar schedule.
* Students can order official transcripts.
* Students can only enroll in seminars for which they have prerequisites.
* Transcripts will be available online via a standard browser.
Re: Re: Re: Lei Gisle perkåtemyr
Det finnes selvsagt ulike mål på kvalitet.
I denne artikkelen handlet det om fornuftig bruk av ressurser, dvs at nettsidene ikke bruker for mye båndbredde, og ikke består av så mange elementer, lastet i så dum rekkefølge at sidene blir trege. Fryktelig mange kunder bryr seg ikke om sidene laster på 2 sekund eller på 10 sekund, og det synes jeg faktisk de burde. (jeg tror nettbrukerne bryr seg, og irriterer seg over sider som er trege)
Videre er det slik at hva som "ser bra ut" kan endre seg fra nettleser til nettleser, spesielt når ikke-standard løsninger blir brukt, en fordel med å følge standarden er altså at du kan være rimelig trygg på at sidene ser ok ut også i fremtiden, en side-effekt er at sider som følger standarden også er mer tilgjengelige for blinde og svaksynte, og lettere å vedlikeholde.
Re: Re: Re: Lei Gisle perkåtemyr
*Brukervennlighet
*Nedlastningstid
*Responstid
*Båndbredde
*Ressursbruk (på server)
*Vedlikeholdskostnader
*Støtte for mer enn en plattform
Etc, etc, etc ...
Er "Gjest"-problemet løst her hos DN ?
Er "Gjest"-problemet løst her hos DN ?
synes det er lenge siden jeg har blitt"gjest"
Internett er noe tøv!
Internett går snart av moten.
Rammeverk
Mye av dette skyldes nok ikke dårlige utviklere, men heller dårlige "rammeverk". Utvikler verden er full av de og det ene etter det andre genererer dårlig HTML kode, samt har innebyde sperrer mot å generere gode nettsider.
Til Tompa
Hei Tompa. Ha meg unnskyldt hvis jeg misforstod deg, men rammeverk finnes. Dessverre er det ikke alle utviklere som benytter seg av det, og følgene har lenge vært at mange sider har vært tilpasset bestemte nettlesere. Det er ikke mer arbeid å lage ei side som validerer riktig hos W3C, men det tar en viss tid å lære seg spillereglene. Det er ikke tvil om at mange webdesignere har liten eller ingen interesse av å lære de.
/****************************************/
Grunnen til at sidene laster sakte er forøvrig i liten grad pga kodingen. Koden er bare tekst og lese fort. Store bilder er heller ikke problem i dag.
Hannemyr nevner at eksterne servere det spørres under lastingen av sida og det er riktig, men det gjelder også interne spørringer. Noen websider har et kobbel av eksterne javascript- og css-dokumenter, og hver spørring tar tid. Spørringen tar opp betydlig mer tid enn å laste det andre innholdet i sida. For å redusere tiden det tar å laste ei side er det ofte mest hensiktsmessig å slå sammen filene så godt det lar seg gjøre.
En mulig god analogi er å føre over filer fra en usb-disk til pc. Det tar lengre tid å føre over 100stk 3MB-filer enn en fil på 300MB. En spørring skaper nettverkstrafikk, og i trafikken ligger endel kommunikasjon som ikke har med innholdet i fila å gjøre, men den sjekker bl.a. om det er ledig kapasitet på linja, og den har kommet til riktig sted og redegjør for start og slutt på fila som skal sendes.
Dette ble mye bla bla bla...
Si din mening!
DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene
- Tittel må fylles ut
- Ditt navn må fylles ut
- Kommentarfeltet må fylles ut
- Toppsjef ut på dagen
- Gründere og ledelse deler gigantgevinst
- - Statoils nettsted i verdensklasse
- Telenor lager lukket Facebook
- Playstations «Wii-killer»
- - Det var massesuggesjon
- Hvor fort brenner du penger?
- Vil ha superbredbånd
- - Fiber avgjørende for distriktene
- - Kvasir kunne vært Google
- Siste uke »
- Siste 100 saker »
Lesernes kommentarer