- Ikt høres ut som noe som foregår nede i en mørk kjeller, sier Eirik Solheim, medieutvikler i NRKs utviklingsavdeling og prosjektleder i NRKbeta.
- Studier som kalles ikt virker ikke så veldig attraktive for unge folk som sitter med studiekatalogene og skal velge fag, fortsetter han.
Solheim mener navnet ikt er så dårlig at det i ytterste konsekvens forhindrer politikerne fra å gi nok forskningspenger til fagområdet.
- Jeg tror en av grunnene til at det ikke satses mer på ikt-forskning, er at begrepet ikke høres særlig bra ut, sier han.
Les IKT-Norges svar på utspillet: - Jeg gir bort rødvin
Satser lite på forskning
For selv om ikt er en viktig samfunnsdriver, gjenspeiles ikke dette i myndighetenes innsats når det gjelder ikt-forskning. Hadde flere unge vist større entusiasme for faget, tror Solheim pengene fra staten hadde sittet løsere.
"Jeg hører aldri ikt bli brukt blant unge mennesker på nettet eller blant elever jeg underviser." |
De siste årene har det vært et uttalt mål at det offentlige skal styrke ikt-forskningen i Norge. Det har slått helt feil. Foreløpige tall fra Forskningsrådet viser at det ble investert 1,4 milliarder i 2005, mens de offentlige tilskuddene var 1,5 milliarder i 2008.
- Aldri hørt det blant unge
Solheim har undervist og holdt foredrag for studenter ved universiteter og høgskoler de siste ti årene. Gjennom sin egen blogg og nettstedet NRKbeta, som kalles sandkasse for teknologi og nye medier, har han mye kontakt med representanter for den oppvoksende slekt.
- Jeg hører aldri ikt bli brukt blant unge mennesker på nettet eller blant elever jeg underviser. Det er et begrep jeg forbinder med eldre forretningsmenn i dress som skal snakke om it-løsninger. Det virker ikke på meg som et attraktivt ord for unge mennesker.
Eirik Solheim liker ikke navnet ikt og mener det virker lite tiltrekkende på unge mennesker.
Torbjørg Breivik fra Språkrådet har ingen problemer med uttrykket.
- Det er veldig presist, selv om det er mulig ungdom oppfatter det som veldig teknisk og fremmedgjørende. Jeg hører de bruker data når de både snakker om programvare og innhold, men det er et begrep som ikke sier noe om det brukeren har foran seg, sier hun.
En av de første gangene man så offentlig bruk av forkortelsen IKT for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, var i Aftenposten 18. august 1997, ifølge Breivik.
Siden har det vært på byråkratiets lepper – selv om det ikke er på hele folkets.
| Hva mener du om navnet ikt? Har du forslag til nytt navn? Diskutér saken! |
- En støvete sekkepost
Ute på nettet opplever Eirik Solheim at begrepene som brukes er mer spesifikke enn ikt.
– Der snakkes det om nettjenester og mer konkrete fenomener. Ikt høres ut om noe veldig fjernt, som en veldig støvete sekkepost. Skal man gjøre fagområdet litt mer spennende, må man gjøre om navnet til noe som folk har lyst til å drive med, sier han.
"Skal man gjøre fagområdet litt mer spennende, må man gjøre om navnet til noe som folk har lyst til å drive med." |
Bakstreberske skoler
- Ikt-faget vekker for mange assosiasjoner om repetitive arbeidsoppgaver i offentlig sektor, sier utviklingskonsulent Henrik Lied.
Det er ikke lenge siden 20-åringen selv var elev, og han mener utdanningsvesenet må ta mye av skylden for at ikt har et dårlig rykte.
- Det er mye kreativt som foregår i it-bransjen og det er mange morsomme jobber å få. Dette er det for lite fokus på i skolen. Det norske skolevesenet er konservativt og henger langt etter fordi det legger veldig stor vekt på tunge teknologivalg som Java om Microsoft-teknologi.
Han viser til at flere skoler i England underviser i mer eksperimentell, fremtidsrettet teknologi.
Edb, adb, it og ikt
Torbjørg Breivik som jobber med språk og ikt i Språkrådet, forteller at det var et holdningsskifte som førte til dagens betegnelse.
- Edb, elektronisk databehandling, er et uttrykk som går tilbake til 50-60-tallet. På 70-tallet overtok adb, som står for administrativ databehandling. Det var et samlebegrep for e-post, database, regneark og tekstbehandling, sier hun.
På 1980-tallet dukket uttrykket it opp, som står for informasjonsteknologi eller informasjonsteknikk.
- Som navnet tilsier var det tekniske mest i fokus. Den gangen dreide det seg ikke om brukeren, sier språkeksperten.
Ikt overtok som begrep på slutten av 1990-tallet, etter at vi som sitter bak tastaturet kom mer i fokus enn det som var inni og mellom maskinene.
"Ikt er mer dekkende om det vi forholder oss til i dag." |
- Brukervennligheten ble viktigere. Samtidig ble det lagt mer vekt på kommunikasjon og interaktivitet. Ikt er mer dekkende om det vi forholder oss til i dag, sier Brevik.
- Må henge med i svingene
Den unge webutvikleren Henrik Lied ble hentet til arbeidslivet rett etter videregående. Nå driver han eget firma og jobber stadig med ny teknologi. Han er kritisk til at ikt-linjene på videregående skole er festet til samme fireårige læreplan som andre fag.
- It-industrien forandrer seg raskt. Det finnes ikke en sjel som kunne innbilt seg hvordan internett fungerer i dag, for fire år siden. Da kan man ikke henge igjen der man befant seg for noen år siden, sier han.
- Ta edb tilbake
Selv om både Solheim og Lied mener ikt-navnet skjemmer barnet, har ingen av dem noen gode, mer folkelige alternativer, som er like dekkende.
- Men hvorfor ikke bare kalle det informatikk? Faglig sett er det dekkende. Eller utvikling av dataprogram. Det er litt bredt, men det er noe også moren min forstår, sier Lied.
Solheim velger å se humoristisk på det.
- Ikt høres enda kjedeligere ut enn it. Selv informatikk, digital logikk og edb høres bedre ut enn ikt. Vi burde ta edb tilbake, det er det beste alternativet. Hvorfor edb forsvant, vet jeg ikke, spøker han.
Hva mener du om navnet ikt? Har du forslag til nytt navn? Diskutér saken under!
