I år ligger det an til at vi også i Norge vil innføre et nytt EU-direktiv om omfattende kartlegging av innbyggernes datatrafikk, det såkalte datalagringsdirektivet.
Datatilsynet er sterkt kritisk til de nye reglene, som pålegger telekomleverandører å samle inn og lagre informasjon om hvem du ringer, når du ringer, hvilke nettsider du besøker, og hvem du sender epost til.
Les mer om dette her: Du kartlegges som en kriminell
Datatilsynet har etterlyst offentlig debatt om direktivet.
- Dette er et vannvittig vidtrekkende tiltak, som omtrent ikke har vært diskutert i Norge. Vi mener at dette er et eksempel på hvitvasking av politiske vedtak, fordi myndighetene bare innfører det under henvisning til at dette kommer fra EU, sier Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynets tilsyns- og sikkerhetsavdeling til Dagensit.no like før jul.
Vil vekke borgerlig side til handling
Ifølge EU-vedtaket pliktet medlemsstatene å innføre hoveddelen av direktivet 15. september ifjor, mens delen som omhandler e-post ikke har frist før 15. mars til neste år.
Norge er bundet til å innføre direktivet, men kan som med de fleste andre direktiv benytte seg av reservasjonsretten, det vil si å nedlegge veto.
Det er aldri tidligere gjort i Norge.
Datalagringsdirektivet har imidlertid fått leder av Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, til å vurdere å trekke dette våpenet.
- Å reise debatten om veto mot direktivet er mitt desperate forsøk på å vekke borgerlig side til handling, sier Røe Isaksen til Klassekampen.
Han mener at direktivet er problematisk fordi det rammer absolutt alle.
I ferd med å våkne
I flere artikler som har vært publisert på Dagensit.no har både leder for Datatilsynet, Georg Apenes, og underdirektør Leif. T. Aanensen uttrykt bekymring over at det er svært lite offentlig debatt omkring personvernspørsmål i norsk offentlighet.
Les mer her: - Politikerne bagatelliserer personvern
"Dyneløfteren" stadig mer påtrengende
Du kartlegges som en kriminell
- Vi er inne i den mørkeste tid
Apenes sa i en artikkel mandag at han mener det er liten politisk vilje i Norge til å styrke personvernet.
Røe Isaksens utspill, som stammer fra en artikkelen i tidsskriftet Minerva der Røe Isaksen er politisk redaktør, kan tyde på at politikerne er i ferd med å våkne.
Les hele artikkelen her. (ekstern lenke)
Tusen protesterer på nettet
Det samme er kanskje Ola Nordmann i ferd med å gjøre. Knut Johannessen har på opprop.no opprettet en underskriftsaksjon mot datalagringsdirektivet, og mandag ettermiddag hadde 5.922 personer skrevet under på oppropet (ekstern lenke).
Tverrpolitisk uenighet
Røe Isaksen har ikke vunnet gjennom i Høyre med sin kritikk av direktivet. Han mener at det finnes et betydelig mindretall i partiet som legger sterkere vekt på personvern.
Han mener det finnes slike fløyer også i andre partier.
- Det interessante med personvern er at det er et spørsmål der uenigheten er tverrpolitisk. Fløyene som står i Høyre finnes også i alle de andre partiene på Stortinget, sier han til Klassekampen.
| Datalagringsdirektivet |
| Direktivet innebærer langtidslagring av opplysninger om hvem alle snakker med på fasttelefon, mobiltelefon og IP-telefon, hvor lenge samtalen varer, hvor samtalepartene befinner seg, og når samtalen finner sted. Det skal også lagres opplysninger om hvem folk sender og mottar e-post fra, og når de er tilkoblet Internett. Her kan du selv lese om datalagringsdirektivet , på Datatilsynets hjemmesider. (ekstern lenke) Kilde. Datatilsynets Personvernrapport 2007 |
