Geografisk sett har nå 98 prosent av alle nordmenn tilgang til bredbånd. Tallene, som kommer frem i en undersøkelse utført av Teleplan på vegne av Fornyingsdepartementet, inkluderer også trådløs tilgang.

Det betyr likevel ikke at alle nordmenn bruker internett: Tall fra Post- og teletilsynet viser at bare seks av ti husstander har bredbånd - omtrent 800.000 norske husstander er altså ikke online.

Vet ikke hvem de er
Ingen vet ennå hvem som ikke har bredbånd hjemme – og hva som er årsakene til at de ikke har skaffet seg det.

Tidligere i høst ba fornyingsminister Heidi Grande Røys analyseselskapet Norsk Telecom as finne ut hvem de digitale etternølerne er. Foreløpig tyder mye på at ikke-brukerne er overrepresentert blant pensjonister, innvandrere, arbeidssøkende, lavinntektsgrupper og personer i ”utkant-Norge”.

Tilgang versus vilje
Gjennom undersøkelsen "Hva med de som ikke har bredbånd?" skal analyseselskapet finne ut mer om hvorfor så mange fortsatt ikke er på nettet. Tallene står så langt ikke helt i stil med Regjeringens ideal om å få flest mulig til å delta digitalt.

- Staten har frem til nå hatt fokus og brukt penger på å lage firefelts motorvei i hele landet, men det hjelper ikke når så mange ikke kjøper bil, sier daglig leder Tore Aarønæs i Norsk Telecom as.

I Soria Moria-erklæringen satte Regjeringen seg som mål å sikre alle i landet tilgang til bredbånd innen årets utgang. Med 98 prosent dekningsgrad er målet snart innfridd, men den geografiske ambisjonen hjelper lite når fire av ti hustander likevel ikke kommer seg på nettet.

- Det er ganske sikkert at deler av det norske folk i dag ikke er interessert i bredbånd. Desto eldre man er, jo mindre interessert er man trolig i internett, sier Aarønæs.

Han tror likevel mange uten internett hjemme ikke kjenner mulighetene og faktisk er potensielle brukere.

- Spørsmålet er om det ville vært fint for AS Norge om flere eldre hadde vært på nettet. Hvis svaret er ja, hva kan man da gjøre for å få dem til å bruke det?

Mye tekno-prat for Olga
Ifølge Aarønæs er internett-tilbyderne altfor opptatt av hastighet og teknologi, noe som skremmer bort mange.

- Så å si ingen fokuserer på ”the low end” av markedet, altså de 800.000 som ikke har bredbåndstilknytning hjemme. Fiber og IP-tv er ganske uinteressant for tante Olga på Vinstra. Alle snakker om stadig raskere og bedre båt, mens Olga kanskje ønsker seg en robåt. Foreløpig er det ingen som vil tilby henne det, sier Aarønæs.

Ifølge analytikeren utgjør andelen norske ikke-brukere et årlig markedspotensial på mellom tre og fire milliarder kroner for bredbåndsaktørene.

Øremerket 255 mill. til bredbånd
I revidert nasjonalbudsjett for 2007 øremerket regjeringen 255 millioner kroner til bredbåndsutbygging.

- Regjeringen har bevilget pengene som skal til. Nå er det opp til fylkene, kommunene og operatørene å bidra til å sikre de siste innbyggerne i landet denne viktige infrastrukturen, sa Grande Røys i sommer.

Tore Aarønæs mener det er helt uvesentlig hva slags teknologi som skal til for å få flere folk til å bruke internett, og at trådløst kan fungere like bra.

- For lavende-segmentet er det trolig uvesentlig hvilken type bredbånd du har og hvor bredt det er. Det er helt uinteressant hvordan det fungerer, sier han. Han ønsker at diskusjonen om internett-tilgang i større grad bør gå på hvilke funksjoner og tjenester sluttbrukerne vil ha, og i mindre grad bør være en ren teknologi-diskusjon.

- Det blir interessant å se hvor lang tid det tar fra denne analysen er ferdig, til noen vil tilby internett-løsninger til lavende-markedet, sier han.

Undersøkelsen skal offentliggjøres på nyåret.

Her kan du svare på undersøkelsen .