Bare for et par måneder siden sto politikere fra SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet frem med bønnen «Flytt hjem» til skipsreder John Fredriksen. Denne uken kom svaret. Skipsrederen har, ifølge Aftenposten, levert inn sitt norske pass. Han har lenge bodd både i London og på Kypros, men nå tar han ikke sjansen på norsk statsborgerskap lenger.

Fredriksen har selv ikke villet kommentere saken, men det er liten grunn til å tvile på at det handler om økonomi og skatt. Mannen er storeier i verdens største tankrederi Frontline, i Europas største boreselskap SeaDrill og i Pan Fish, som vil bli verdens største oppdrettsselskap etter fusjonen. Han er god for rundt 40 milliarder kroner, og det er lett å forstå at han foretrekker ikke å betale formuesskatt.

De fleste nordmenn foretrekker å la være å betale skatt dersom de kan velge. I praksis er skatten ofte valgfri for store kapitaleiere. Kostnaden for kapitaleierne er at de må flytte fra Norge. Kostnaden for Norge er at vi risikerer at de tar arbeidsplassene og hovedkontorene med seg. Det er en fordel for Norge om de rikeste blir i landet og lar kapitalen arbeide her. Men for mennesker med formuer som Fredriksens fungerer formuesskatten som en effektiv flytteskatt.

Formuesskatten har imidlertid Fredriksen flyttet fra for lenge siden. For alle praktiske skatteformål er han forlengst utlending. For å være det kan han ikke oppholde seg mer enn 270 dager i Norge i løpet av tre år. Selv om statsborgerskap ikke skal være avgjørende for hvor folk skattes, blir nok en norsk storeier som skatter i utlandet, fulgt nøyere enn et utenlandsk storeier i Norge. Og statsborgerskapet tillegges vekt i tvilstilfeller.

Det paradoksale er at jo mer Fredriksen engasjerer seg i norsk næringsliv, desto vanskeligere blir det å overholde grensen om å holde seg borte to tredjedeler av tiden. Derfor blir det viktigere å distansere seg fra Norge på andre måter, som for eksempel gjennom å kvitte seg med det norske statsborgerskapet.

De rødgrønne har snakket mye om mer skatt for «de aller rikeste», men de rikeste betaler sjelden mye skatt. Den rikeste promillen i Norge betalte i gjennomsnitt rundt ti prosent i skatt i 2004. De aller rikeste gjør vel heller som Fredriksen og flytter. De fleste er villig til å betale noe for å bo i vårt vakre land, men det er grenser for hvor mange titall og hundretall millioner de vil ut med. Finansminister Kristin Halvorsen bør av hensyn til norske arbeidsplasser og norsk næringsliv gjøre det billigere for de aller rikeste å bo og drive i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.