Analytiker Tore Aarønæs i Norsk Telecom stilte i dag til nettmøte på Dagensit.no/DN.no for å svare på spørsmål om rapporten ”Trenger vi superbredbånd?”. Hans gruppe har undersøkt markedet for bredbånd i Norge, og konkludert med at det ikke finnes nyttetjenester som har behov for superbredbånd. Billigere løsninger dekker alle andre behov enn underholdning.
Flere av de som deltok mener Aarønæs er kortsiktig og ikke tar høyde for videre utvikling.
- Det er det lett å si. Om vi skulle legge fiber til alle norske husstander kan prislappen fort komme opp i 100 milliarder kroner, sier Aarønæs, og viser til at det er 1,9 millioner husstander og at hans beregninger peker mot 40-50.000 kroner per husstand som kobles opp.
Bygde-Norge uten supernett?
Et viktig argument for mange fiberutbygginger har hele tiden vært å opprettholde levedyktige distrikter. En innsender argumenterer for at man her ikke kan skille mellom underholdning og nytte.
”Hvordan kan du si at utbyggingen ikke er viktig for samfunnet, forretningsdrift og opprettholdelse av bosetting? Selv om det "bare" er underholdning er jo dette viktig for å opprettholde bosetningen på "bygda". Det samme gjelder forretning - to-tre nøkkelbedrifter som slipper å sentralisere er gull verdt for en bygd”, skriver Thomas Schulzki.
Aarønæs mener samfunnsnytten av høyere hastigheter her ofte tas for gitt.
- Det finnes i dag ingen skikkelige analyser som "beviser" dette. Når det gjelder næringslivet, så er det altså slik at medianhastigheten, ifølge SSB, ligger på cirka 4 Mb/s - mens det ifølge kartlegging gjort for Fornyingsdepartementet er tilgjengelig båndbredde i "bøtter og spann" de aller fleste steder i Norge. Så det er per i dag en illusjon at "næringslivet trenger masse båndbredde", skriver Aarønæs.
Mange små besparleser
En annen innsender påpeker at hvis en nettbruker sparer noen små sekunder hele tiden blir det fort timer av det over måneder og år. Spørsmålet er om ikke dette kan gi lønnsomhet, med norsk lønnsnivå. Aarønæs påpeker at det pågår en offentlig studie av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men tviler på nytten.
- Frem til i dag har omtrent 95 prosent av fiberaksessene blitt lagt til privat hjem, og vi tviler sterkt på om det lar seg "regne hjem" at slike tidsbesparelser oppveier milliardinvesteringene og underskuddene med fiberutbyggingen.
Han påpeker at bak de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Tidligere rapporter fra Norsk Telecom går gjennom bransjens regnskaper og konklusjonen er at bransjen kanskje har noen lønnsomme selskaper, men ifølge Norsk Telecom passerte bransjen samlet et akkumulert underskudd på tre milliarder kroner i 2010.
- Dette er regnestykker som vi tror det er nærmest umulig å regne hjem, sier Aarønæs, som stiller spørsmålstegn ved om dette er god bruk av offentlige midler.
Han tror markedet vil ta seg av de som har ekstra store behov - mot at disse betaler ekstra.
- Om kundene vil ha dette, så viser utviklingen at markedet fungerer - og tjenesten blir tilbudt. Per i dag ligger imidlertid utbyggingen langt foran folks normale behov. Over 70 prosent kan få superbredbånd, mens omtrent 10 prosent private og og enda færre bedrifter hadde anskaffet dette halvveis ut i 2011, sier Aarønæs.
- I dag er det felleskapet som betaler for 'superbrukerne', mener han.
Se alle svarene fra nettmøtet under denne artikkelen!
Les ogås: - Milliardinvestering for fildeling, video og nett-tv
Benytt bredbåndssatsing til WiMax o.l.
For dem som bor litt lenger unna byen hadde trådløs teknologi vært et glimrende tilbud. Hvorfor er det så lite WiMax eller langdistanse-WiFi eller annen type radiolinje som tilbys? Jeg kunne godt tenke meg at radiolinjeprodukter kan i større grad profitere av egeninnsats av dem som vil ha det, bare det finnes noen som tilbyr!
Hilsen fra Ådalen,
Martin
Hilsen fra Ådalen,
Martin
Dette er et godt spørsmål - mange mener at Norge på mange måter er 'skapt for trådløs kommunikasjon'. Det er allerede i dag en god del aktører som tilbyr trådløs kommunikasjon, men en del av løsningene har vært for dyre å bygge. Hastighetene har også vært lave eller 'middels'.
Jeg tipper vi vil få se helt andre takter i dette segmentet etter hvert som mobilt bredbånd blir rullet ut med større dekning og økte hastigheter/ båndbredde. For å få til dette trenges imidlertid mer frekvenser - og bransjen venter (har ventet svært lenge) på at myndighetene skal fordele den såkalte 'digitale dividenden' - som vil sette økt fart i utrulling av mobilt bredbånd.
10.000-kroners spørsmålet vil bli om eller når vi vil får en FMC (Fixed To Mobile) effekt her - vil folk etter hvert gå over til 'kun trådløs'? Dette har jo betydelige brukerfordeler - spesielt mobilitet - og muligheter til å kunne benytte tjenesten på ulike steder (hjemme, på jobben, på hytta, i båten etc).
Telenor Sverige har nylig kjørt en undersøkelse som viser at 4 av 5 svensker gjerne kan tenke se å erstatte sitt faste bredbånd med mobilt bredbånd i hjemmet. I Sverige reklamerer Telenor med hastigheter på opp til 80 Mbit/s for mobilt bredbånd – mao svært høye hastigheter ift ’normale folks’ båndbreddebruk.
Nytteløst
1: Din påstand er at det ikke vil bli lønnsomhet - Både Lyse (fiber) (Mange kunder) og Signal (Få kunder) går med + i regnskapet - Begge er ca 10 år - Er det ikke bare at du ikke forstår forretningsmodellen?
2: hvordan kan du si at utbyggingen ikke er viktig for samfunnet, forretningsdrift og opprettholdelse av bosetting - Selv om det "bare" er underholdning er jo dette viktig for å opprettholde bosetningen på "bygda" - Samme for forretning - to - tre nøkkelbedrifter som slipper å sentralisere er gull verdt for en bygd - og da også for bosetning og samfunn.
2: hvordan kan du si at utbyggingen ikke er viktig for samfunnet, forretningsdrift og opprettholdelse av bosetting - Selv om det "bare" er underholdning er jo dette viktig for å opprettholde bosetningen på "bygda" - Samme for forretning - to - tre nøkkelbedrifter som slipper å sentralisere er gull verdt for en bygd - og da også for bosetning og samfunn.
Det finnes sikkert eksempler på lønnsomme fiberaktører - men det er dessverre unntaket. Bak de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Regnskapene for de to siste årene (2009/2010) viser at fibersatsingen for disse aktørene har gitt et negativt resultat før skatt på ca ¾ mrd kroner. Samlede investeringer er trolig 10-11 mrd kroner. De akkumulerte tapene for fiberaktørene passerte i 2010 ca 3 mrd kroner.
Lyse er selvsagt på jakt etter å kunne fremvise gode resultater. Det KAN TENKES at Lyses egen fiberutbygging er lønnsom, men det er ikke godt å vite. Lyse har fordelt sine fiberaktiviteter på en rekke enkeltselskap - der selskapene har en utstrakt internhandel, slik at det for uteforstående ikke er mulig å kunne verifisere 'positive utsagn' fra Lyse. Slik Norsk Telecom forstår det, så eies eget fibernett av Lyse Fibernett AS - så leies dette ut til Lyse AS. Lyse AS er samtidig en Altibox-partner, som kjøper Altibox-produktet fra Altibox AS. På toppen av dette selger Lyse AS også strømprodukter til sluttbrukerne. Lyse har dermed gode muligheter til å fordele resultatene utover... - uten at det lar seg etterprøve av eksterne lesere. Det evt positive resultat for egen fibersatsning overskygges imidlertid av totalbildet - der Lyses fibersatsning trolig går med gigantunderskudd - primært pga oppkjøp av egne distributører - der disse gjennomgående går med store underskudd, samtidig som Lyse har betalt milliardbeløp for disse aktørene. Men dette skal du lete lenge etter for å finne i Lyses regnskap.
Signal Bredbånd AS er en aktør som ihht egen hjemmeside er aktiv innen xDSL, kabel-tv og fiber. På fibersiden er Signal en Altibox-partner. Jeg har også registert at dette selskapet brukes som et eksempel på at 'fiber er lønnsomt'. Dette kommer imidlertid ikke til syne i selskapets årsregnskap - som ihht Brønnøysundtall viser flg resultat før skatt for de tre siste år ...> -8,8 mNOK (2008),-10,9 MNOK (2009) og -11,1 MNOK (2010). Om de nå klarer å fremvise lønnsomhet - ja så får vi se det i 2011-regnkapene...
Viktig for samfunnet - ja her kommer det an på øynene som ser. Det finnes i dag ingen skikkelige analyser som 'beviser' dette. Når det gjelder næringslivet (inkloff forvaltning), så er det altså slik at medianhastigheten ihht SSB ligger på ca 4 Mbit/s - mens det ihht kartlegging gjort for FAD er tilgjengelig båndbredde i 'bøtter og spann' de aller fleste steder i Norge. Så det er pt en illusjon at 'næringslivet trenger masse båndbredde' - og det må fortsatt utbygging er svært viktig...
I januar 2012 slapp Telemarksforskning en rapport som dokumenterte at det ikke er noen sammenheng mellom satsing på kultur – og tilflytting til kommuner. Problemstillingen er kanskje til en viss grad sammenliknbar med satsing på superbredbånd.
Superbredbånd og backup
Tore Aarønæs virker veldig fokusert på innhastigheten, men hva med uthastigheten? Uthastigheten er i dag på bare brøkdeler av innhastigheten. Hvordan tenker Tore Aarønæs seg at folk kunne benytte eksterne backuptjenester (slik som Jotta) når de vanligste uthastighetene på ADSL er 400 - 600 kbps?
Med 500 GB med bilder vil det være helt uaktuelt å ta backup til en nettbasert backuptehjenest.
Jeg prøvde å ta backup at 2 stk. 1,2 GB filer til Jotta og det tok over 24 timer. En høyere uthastighet enn det ADSL leverer er en forutsettning for at folk skal kunne sikre sine digitale bilder. Det er bare fiber som kan levere støtte for en brukbar løsning for ekstern nettbackup.
Med 500 GB med bilder vil det være helt uaktuelt å ta backup til en nettbasert backuptehjenest.
Jeg prøvde å ta backup at 2 stk. 1,2 GB filer til Jotta og det tok over 24 timer. En høyere uthastighet enn det ADSL leverer er en forutsettning for at folk skal kunne sikre sine digitale bilder. Det er bare fiber som kan levere støtte for en brukbar løsning for ekstern nettbackup.
Det er riktig at det fremover trolig vil bli større behov for høyere oppstrøms hastigheter. I dagens abonnementmasse er det imidlertid en klar overvekt av asymmetriske forbindelser lavhastighetsforbindelser - selv om høyere oppstrøms hastigheter er tilgjengelige i markedet.
De aller fleste backuptjenester og bruk av 'skyen' går i bakgrunn - uten at brukeren trenger å bekymre seg for dette - tjenesten 'tikker og går' hele tiden. Selv benytter jeg Dropbox - og har backet opp noen Gb - over en ADSL-linje med ca 0,5 Mbit/s oppstrøms hastighet - og det har gått smertefritt. Denne backup'en er jo i de fleste systemer en 'engangsforeteelse' - der endringer backes opp inkrementelt - dvs at det bare er endringer som backes opp. Ergo er ikke behovet hverken stort eller akutt, når den initielle backupen er foretatt.
For noen brukere (der du er et eksempel) har større behov - og da er det fritt frem til å abonnere på en aksess som er tilpasset ditt behov - i over 70% av Norge kan du få 25/1 Mbit/s. Vi tror imidlertid ikke at ditt behov er representativt for 'folk flest'..?
Spørsmålet blir derfor om 'samfunnet' eller 'fellesskapet' skal betale for dette, eller om kundene bør ta regningen for 'spesialbehov' selv?
Bredbånd
I ein fremtid der flere og flere dingser skal på nett frå kjøleskap til ovner, ip kamera og alarmer, tv (opptil flere pr husstand), mobiler, nettbrett, kamera, der streaming av tv, video og musikk i HD+ (1080p) blir vanlig, folk lagrer bilder, musikk osv på nett, cloud computing blir vanleg Kva er da nødvendig bandhastighet? Eg meiner Norge bør bygge for framtida, dette er typiske økonomer som ser på dette i kort tidsperspektiv. Kor mykje har ikkje nettkravet økt dei siste 20-40åra. Me bør bygge ut for bruken om 10-20 år. ikkje for neste år slik økonomer utan peiling vil.
Utgangspunktet for vår analyse har nettopp vært ..: "Hva er nødvendig bredbåndshastighet (for folk flest)...."
Norsk Telecoms analyse har gått grundig gjennom dette - og sett på alle de mest vanlige tjenestene - hva er bruken, hva slags båndbredde kreves - hva mener aktørene om fremtidig bruk... Basert på dette er vår konklusjon at..:
* Det er i dag få ’nyttetjenester’ som krever mer enn 10 Mbit/s - både i bedriftssegmentet og i privatsegmentet
* Utbygging av båndbredde > 10 Mbit/s i dag gir trolig liten eller ingen økt samfunnslønnsomhet
Det er en illusjon at mange av de tjenestene du nevner krever Superbredbånd. Unntaket er tv/video over nett - altså typiske underholdningstjenester.
Ca 70% av norske husstander og trolig et enda større tall når det gjelder bedrifter, kan allerede i dag få superbredbånd (>25 Mbit/s).
Men under 10% hadde pr H1 2011 anskaffet seg slik kapasitet. Så hvor langt foran skal vi ligge - og hvem skal ta regningen for dette?
Typisk norsk å undervurdere fremtiden...
Hvis man ser på historien i Norge de siste 50år har vi nærmest konstant undervurdert kapasitetsbehov. Vi ser i 5års perspektiver i stedenfor 20 eller 50år. Det være seg veier, trafikk, boligutvikling etc. Dette kan fort gå samme plass med lite fremtidsrettet tenkning rundt bredbånd. Jeg tipper at kapasitetsbehovene vil øke også for bedrifter, kommuner og lignende så lenge mer og mer av teknologien går mot cloud og eksternlagring. For ikke å snakke om den ukjente teknologien som venter oss. 10mb er i beste fall nok til å kjøre ett par videokonferanser samtidig som man sjekker facebook. (spesielt hvis det kun går en vei som det fremdeles gjør en del plasser med kobbernett...) For en bedrift eller etat med noenlunde størrelse sier det seg selv at med dagens teknologistruktur med fler og fler enheter som kobler seg til nettet og benytter mer og mer bånbredde vil der være behov for superbredbånd. Kanskje ikke i 2012 men i 2020. Og hvis forslag som dette går gjennom vil vi som vanlig ikke være på plass når behovet er der. Det man BURDE se på var hvorfor i svarte vi skal drive en storstilt DAB utbygging når man kunne spyttet de pengene inn i 4g nettet og satset på internettradio i stedenfor "gammeldagse" ensrettede nett. Men det ville vel vært for mye forlangt...
Du reiser flere spørsmål - la oss diskutere utsagnet..: "For en bedrift eller etat med noenlunde størrelse sier det seg selv at med dagens teknologistruktur med fler og fler enheter som kobler seg til nettet og benytter mer og mer bånbredde vil der være behov for superbredbånd".
Beklager, men dette er nok en en både lettvint og udokumentert, og trolig feil påstand.
Statens direktorat for forvaltnig og IKT (DIFI) publiserte i 2011 en rapport over viktige hindringer for en økt digitalisering i det offentlige (fremmme "Det digitale førstevalget") - i denne analysen er ikke mangel på aksesser/båndbredde nevnt som et slikt hinder. Prosjektlederen i DIFI sier til Norske Telecom at mangel på båndbredde i dag 'ikke er en issue' for økt digital offentlig tjenesteyting.
Også Kommunenens sentralforbund KS har kartlagt båndbreddebehovene hos sine medlemmer - over 80% mente at 'båndbreddekapasiteten var tilstrekkelig' (dog lavest % på 'skole').
Er stat og kommune helt på jordet her...?
Tenk 20 aar frem
Leser (og siterer):
"Ingen nyttetjenester krever mer enn 10 Mb/s kapasitet, selv ikke videokonferanser i god oppløsning"
Kanskje det. Men hva skjer den dagen det plutselig er helt normalt aa sende 160,000x120,000 pixel opploesning og sitter paa en 'foreldet' infrastruktur?
"Ingen nyttetjenester krever mer enn 10 Mb/s kapasitet, selv ikke videokonferanser i god oppløsning"
Kanskje det. Men hva skjer den dagen det plutselig er helt normalt aa sende 160,000x120,000 pixel opploesning og sitter paa en 'foreldet' infrastruktur?
Dette er neppe noe stort og uoverkommelig problem. Om kundene vil ha dette, så viser utviklingen at markedet fungerer - og tjenesten blir tilbudt.
Pr i dag ligger imidlertid utbyggingen langt foran folks normale behov. 70%+ kan få superbredbånd, mens ca 10% (og enda lavere for bedrifter) hadde anskaffet dette....
Superbredbånd
Jeg mener at Norge bør satse tungt på superbredbånd. Dette vil etter min mening i det lange løp redusere fildeling og "pirataktiviteter", fordi tilbydere kan gi brukere tilgang til deres film/musikk og medie tjenester til en rimeligere penge. Tror du ikke at hvis vi I Norge hadde hatt tilgang til tjenester som f.eks Netflix, så ville det vært mindre ulovlig nedlasting?
Hva stopper Norge ifra å investere mye i superbredbånd?
Hva stopper Norge ifra å investere mye i superbredbånd?
Ja det er mange som mener at det bør satses på superbredbånd, men begrunnelsene for dette er mangslungne.
Vårt poeng er at det ikke er en samfunnsoppgave at 'felleskapet' betaler for at noen gjerne vil se på tv eller drive med fildeling over nett.... (80% av nettrafikken er ihht Cisco tv/vide og fildeling).
Pr i dag går jo de aller fleste fiberaktørene med svært røde tall - og dette betales indirekte av 'folk flest' (kommunenes innbyggere) - er dette fornuftig ressursbruk - eller bør folk som har lyst til å benytte Netflix ol betale 'det det koster'?
Superbredbånd
Det kan idag synes overflødig og ekstremt dyrt å bygge ut et slikt nett. Vi vet ikke hva utviklingen vil bli, men ser vi på f.eks. telefoni, jernbane og radio, ser vi at vi har problemer. Det er kortsiktig tankegang å la være.
Ja det er det lett å si. Om vi skulle legge fiber til alle norske husstander - kan prislappen fort komme opp i 100 mrd (du kan regne litt selv - det er ca 1,9 mill husstander som ikke har fiber - prislappen pr husstand blir fort 40-50.000...)
En offentlig komité har nettopp lagt frem en rapport om høyhastighetstog - 1.000 mrd for å få slike tog mellom de største byene - de konkluderte med at dette var samfunnsøkonomisk ulønnsomt - "kortsiktig å la være"?
Hvor lenge vil dagens nett være nok?
Hvis dagens nyttetjenester ikke krever mer enn det mobilt bredbånd og kobbernettet kan levere i dag er det vel ikke dermed sagt at vi ikke kommer til å trenge 50 Mb/s begge veier om fem år - og hvis vi da står uten slike nett så har vi kanskje et problem? Fiber er kanskje ikke noen billig forsikring - men det er en forsikring.
Vi vet ikke hva morgendagens tjenester vil kreve, men vår analyse viser at 'dagens normale tjenestebruk' ikke krever Superbrdbånd. Og det er mye kapsitet i nettene - som pt er unyttet..
I dag kan trolig ca 70% av norske husstander, og et enda høyere %-tall (80+%)i distriktssentra, få 25 Mbit/s hvis de vil, men kun et mindretall har anskaffet seg dette - og pussig nok - det er høyere %-andel av private høyhastighetsbrukere enn innen det profesjonelle segmentet (bedrifter og off etater) som har kjøpt hi speed bredbånd...
I dag har vel ca 8% av bedriftene kjøpt raskere aksesser enn 16 Mbit/s... . Pr Q3 2011 var bruken av aksesser > 32 Mbit/s hhv 8% og 2% (privat og bedrift).
Analysen fra Norsk Telecom støttes nå av en liknende analyse som Analysis Mason har utarbeidet for det franske Post- og teletilsynet. I denne analysen sies rett ut at …..” based on a review of the current situation in France and on international benchmarks, no killer application justifies the need for Ultra Fast Broadband”.
Et sekund her og et sekund der - det blir et liv av det...
Det virker som dere har stilt spørsmålet "hva er raskt nok" for at ulike tjenester skal fungere. Men noen tjenester er mer effektive når man har raskere linjer, selv om de fungerer greit på adsl/mobil. Hvis man sparer et par sekunder hundre ganger hver dag går det vel an å regne hjem ganske store investeringer med norske timelønner og over en periode på flere år? Her dere sett på dette?
Ja dette har du kanskje rett i - og det pågår for tiden et utredningsarbide i regi av Kommunaldept for å se på samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved videre utbygging av høyhastighetsbredbåndsnett.
Men frem til i dag har ca 95% av fiberaksessene blitt lagt til privat hjem, og vi tviler sterkt på om det lar seg 'regne hjem' at slike tidsbesparelser oppveier milliardinvesteringene (og underskuddene) med fiberutbyggingen?
Bak de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Regnskapene for de to siste årene (2009/2010) viser at fibersatsingen for disse aktørene gitt et negativt resultat før skatt på ca ¾ mrd kroner. Samlede investeringer er trolig 10-11 mrd kroner. De akkumulerte tapene for fiberaktørene passerte i 2010 ca 3 mrd kroner.
Dette er regnestykker som vi tror det er næremst umulig å regne hjem....
Havner ikke nyttetjenestene i en skvis da? :-)
Spennende tema! Men hvis halve husholdningen er opptatt med å bruke båndbreddekrevende underholdningstjenester som Youtube og nett-tv, og far eller mor vil ha et videokonferansemøte - får man ikke da et problem selv om linjen i utgangspunktet er bra nok for lite krevende nyttetjenester? Altså, så lenge både nyttetjenester og underholdning bruker samme linje - kan man egentlig si at 10 Mb/s er nok for nytte, hvis de allerede er brukt opp av jr. som vil ha underholndning?
God betraktning - og dette er nettopp noe av det vi påpeker...
Siden det i stor grad er snakk om bruk av offentlige penger i fiberutrullingen (24 av de 25 største fiberaktøren er eiet av kraftaktører - som igjen har 180+ kommuner og et par fylkeskommuner på eiersiden...) - så må jo spørsmålet bli - er det fornuftig pengebruk å bygge ut nettene slik at 'dobbelt bruk' kan gå smertefritt?
Eller bør de husstander som ønsker å benytte nettet også til underholdningstjenester betale det det virkelig koster? (Det gjør de ikke i dag...)
I dag er det jo de facto felleskapet som betaler for 'superbrukerne'... Er dette OK?
Tidsperspektiv
Er det ikke typisk norsk å tenke kun på regnskapsåret 2011 når man skal bedømme investeringer gjort, og er ikke dette det store problemet i Norge idag når det kommer til nyskapning og innovasjon? Hvem klarer egentlig å forutsi betydningen av dette de ti til tyve neste årene, er jeg fristet til å spørre? Nesten all nyskapning starter med lek og underholdning. Bare se på PCen som eksempel. Hvem trodde vel at den skulle ha betydning for arbeid når den gjorde sitt store inntog på begynnelsen av 80-tallet? Super bredbånd er ikke bare et spørsmål om regnskapsmessig lønnsomhet. Det kan ha avgjørende betydning for landets økonomi og konkurransekraft. Å snakke om kobbernett eller dagens trådløse "bredbånd" som bredbånd synes jeg er virkelig urovekkende. En kobberlinje gir vanligvis husstanden et sted mellom 1 og 4 Mbit i hastighet download og max 640 kbit upload, og det er om man er heldig for disse nettene er vanligvis overbooket til de grader og det er mye dårlig kobber. Det kan i beste fall kalles en nødløsning. Bredbånd er det ikke. Dersom man har hatt kobberlinje og får fibernett i eget hus så vet man hva jeg snakker om. Hvorfor skulle ikke det bli allemannseie i et land som Norge? Jeg ser på det som vann og kloakk, eller strøm.
Businessmodellene og hvem som skal ta investeringen er et spørsmål som man kanskje kan debattere, men hadde vi vært der vi er idag utbyggingsmessig dersom det skulle vært gjort annerledes. Rundt om i landet finnes det ildsjeler som har muliggjort utbygging ved å satse langsiktig og kanskje ulønnsomt sett i et smalt tidsperspektiv. men hva sier du om ti ellr tyve år, Tore? Har det vært lurt å satse da?
Businessmodellene og hvem som skal ta investeringen er et spørsmål som man kanskje kan debattere, men hadde vi vært der vi er idag utbyggingsmessig dersom det skulle vært gjort annerledes. Rundt om i landet finnes det ildsjeler som har muliggjort utbygging ved å satse langsiktig og kanskje ulønnsomt sett i et smalt tidsperspektiv. men hva sier du om ti ellr tyve år, Tore? Har det vært lurt å satse da?
Mange gode betraktninger - men det blir fort litt for lettvint å påstå at man må "tenke langsiktig".
Det er flott å tenkte langsiktig - men fundamentet for dette må 'holde vann'. Ildsjeler rundt om i landet har 'muliggjort utbygging' (av fiber...) sier du - ja det er riktig - det er lettvint å gjøre dette når man kan bruke andres penger... De enorme kraftoverskuddene er jo på mange måter eiernes (kommunenes/innbeggernes) penger - men når noen av kraftaktørene oppfatter det som et nederlag å la kommunene få tak i overskuddet ("de søler det jo bare bort på skoler, eldreomsrg og veier") - og heller bruker milliarder på å legge forholdene til rette for tv/video og underholdning i de private hjem - da burde det kanskeje blinke noen røde lamper rundt omkring?
Som det er blitt kommentert i andre spørsmål, så ville kanskje prislappen for å få fiber til alle norske hjem ligge på 100 mrd - helt indikativt...
Spørsmålee bli da..:
* Er dette fornuftig ressursbruk - og/eller nødvendig
* Hvem skal ta regningen?
* Vil dette ha "avgjørende betydning for landets økonomi og konkurransekraft"?
Beklager - vi tror ikke dette regnestykket 'går opp' - når 80% av nettrafikken i dag og i morgen forventes å være tv/video og fildeling (Cisco-prognose) - da bør det være lov til å spørre seg - er dette fornuftig ressursbruk?
De fleste vil nok ressonnere at det må være fornuftig for bedrifter og offentlige etater å øke bruken av nettet og netbaserte tjenester. Men pr i dag er altså medianhastigheten for denne gruppen 4 Mbit/s - på tross av vesentlig større tigjengelig kapasitet... Hvorfor tror du det er slik?
Statens direktorat for forvaltnig og IKT (DIFI) publiserte i 2011 en rapport over viktige hindringer for en økt digitalisering i det offentlige (fremmme "Det digitale førstevalget") - i denne analysen er ikke mangel på aksesser/båndbredde nevnt som et slikt hinder. Prosjektlederen i DIFI sier til Norske Telecom at mangel på båndbredde i dag 'ikke er en issue' for økt digital offentlig tjenesteyting.
Også Kommunenens sentralforbund KS har kartlagt båndbreddebehovene hos sine medlemmer - over 80% mente at 'båndbreddekapasiteten var tilstrekkelig' (dog lavest % på 'skole').
Er stat og kommune helt på jordet her...?
Superbredband i Norge
Du skriver att bara 10% har anskaffet superbredband.
Hur vore det att sänka priset för bredband till en vettig prisnivå?
Inga problem att få 100 Mbit för 399 SEK/mån i Sverige.
Själv betalar jag 399 kr plus 79kr till Telenor för 8 Mbit i Norge!
Jag har undersökt saken och 8 Mbit är max på min adress (Bærum).
Hur vore det att sänka priset för bredband till en vettig prisnivå?
Inga problem att få 100 Mbit för 399 SEK/mån i Sverige.
Själv betalar jag 399 kr plus 79kr till Telenor för 8 Mbit i Norge!
Jag har undersökt saken och 8 Mbit är max på min adress (Bærum).
Dette spørsmålet må nok rettes til tilbyderne - om prisen ble redusert ytterligere - så ville tapene for de ca 80+ fiberaktørene øke ytterligere.
Siden 1/3 av de norske kommunene står bak 24 av de 25 største fiberaktørene her i landet - så vil det dermed være kommune-Norge som 'tar regningen'...
Synes du at 'mannen i gata' bør 'subsidiere' mindretallets underholdningsbehov slik?
Hvilken ARPU gir lønnsomhet
Jeg opplever det som klokkeklart at bredbånd ikke er en kommunal oppgave. Men tilbake til lønnsomheten. Har du noen innsikt i hvor stort gapet er?
Hvor mye penger må en typisk husholdning legge igjen av penger hos operatøren for at den skal ha positive kontantstrømmer?
Mvh
Ragnar
Hvor mye penger må en typisk husholdning legge igjen av penger hos operatøren for at den skal ha positive kontantstrømmer?
Mvh
Ragnar
Godt spørsmål - men her er det svært mange variable som spiller inn - nedlagte investeringer pr aksess, operatørens driftskostnader er sentrale tallstørrelser.
Trenden for de fleste teletjenestene er at prisene faller - så også innen bredbånd, telefoni mm. Samtidig har investeringene blitt betydlig høyere enn opprinnelig planlagt.
Slik Norsk Telecom forstår det, så har mange fiberaktører hatt forhåpninger om en økning av ARPU (kr/mnd eks mva) opp mot 1.000-tallet - det siste tallet fra Post- og teletilsynet viser at tallet lå på 630 kr/mnd.
På investeringssiden har målet vært å holde 'cap ex pr abonnent' godt under 30.000 kr. Tall fra Norsk Telecom viser at snittallet ligger på 47.000 kr. Computerworld Danmark viste nylig at danske fiberutbyggere hadde en kost pr aksess på 46.000 DKK.
Våre kalkyler viser at norske ARPU-nivå kan forrente en investering på ca 15.000 kr. Dette tallet sammenfaller godt med hva markedet tror var prisen Telenor har tilbudt ifm kjøpet av fiberaktørene LOS Bynett.
"superbredbånd"
Er litt "off-topic" dette, men hva med å først bygge ut for oss som sitter med maks 3mbit/300kbit linjer? Altså; er det ikke litt latterlig at noen blir tilbydt 100mbit linjer på fiber mens andre knapt kommer inn under kategorien bredbånd? Og dette i et land som lover 100% dekning...
Jo her har du et relevant spørsmål. Det er også nesten 30% som ikke en gang har installert bredbånd - før i tiden var de mye snakk om det 'digitale klasseskillet' - men dette er nå delvis et glemt tema hos politikerne...? Jeg ser at 'digitale klasseskille' nå benyttes for å illustere de som ikke har/får superbredbånd...
Manglende analytiske og økonomiske evner
Vil bare takke for dine svar til alle som mener at det er "helt innlysende" at det bør satses milliarder på ulønnsom utbygging av superbredbånd. Synes det er skremmende med den store mangelen på evnen til å tenke analytisk og økonomisk der ute. Ville disse menneskene selv brukt hundretusener eller millioner av kroner på noe de selv eller samfunnet sannsynligvis aldri ville tjene penger på? Tror ikke det.
Takk for hyggelig kommentar. Fra to leserinnlegg på Hardware.no i forrige uke har jeg sakset flg..:
* "Disse gutta skjønner mer om dette enn du noen gang vil forstå er min påstand. Forskjellen er at de er ikke på "men paaaapppa jeg trenger raskere linje for å slå kompisen min i WoW". Det er ingen som vil nekte deg å kjøpe hva du vil om du har råd til det, men skal virkelig samfunnet være med på å lage slike enormt dimensjonerte fibernett for alle som sitter på gutterommet sitt? Hvis du tjener 1 mill i året og mener at du har behov for en fiberlinje, javel så legg spenna på bordet og betal for morroa da."
* "I følge artikkelen sier han ingenting om at ingen trenger 50 Mbit/s; han sier at folk flest ikke trenger det på det nåværende tidspunkt, og at det dermed er bortkastede penger å bruke fellesskapets penger til å bygge ut for en kapasitet som langt overskrider behovet."
