– Kontanter er i ferd med å få et dårligere rykte, spesielt når det er snakk om store verdier, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora, teamleder for Enheten for finansiell etterretning i Økokrim.
Hvitvasking av penger har både høy risiko og store konsekvenser for det norske samfunnet, skriver Økokrim i «Trusselrapport for 2011-12». Selv om kontanter er en stadig mindre del av folks økonomi er hvitvasking av kontanter fortsatt utbredt, trolig fordi digitale penger legger igjen for mange spor.
Dette tar kontanthåndteringsselskapene konsekvensen av, og hos Loomis har det resultert i store investeringer i et nytt automatisert varslingssystem som skal luke ut flere hvitvaskingsforsøk blant kontantene de henter hos sine kunder.
– Kommer det inn unormalt store beløp eller en unormal miks av kontantvalører fra en kunde genererer dette et varsel som går til Loomis. Dersom det ikke gis noen god forklaring på det som har skjedd kan det bli sendt en detaljert rapport til Økokrim, sier Anders H. Lier, administrerende direktør i Itera Consulting.
Han presiserer at det automatiske systemet ikke kan avsløre hvitvasking, bare varsle om unormal aktivitet.
Gjorde seg rapporteringspliktig
– Loomis kan i verste fall bli holdt ansvarlig eller delaktige i hvitvasking dersom det er aktivitet vi burde ha oppdaget. Vi kan bli ilagt bøter og i verste fall kan det ende med fengselstraff. Det er også vanskelig for omdømmet til rapporteringspliktige selskaper dersom det blir negativ mediedekning, sier hvitvaskingsansvarlig og internrevisor i Loomis, Catrin Lidstrøm til Dagensit.no.
Hun forteller at det i 2009 kom en endring til Hvitvaskingsloven som gjorde banker og finansinstitusjoner rapporteringspliktige om de mistenker hvitvasking. Etter en prosess med juridiske rådgivere bestemte selskapet seg for at de hørte hjemme blant de med rapporteringsplikt, og engasjerte Itera Consulting for å utvikle varslingsløsningen.
Flere varsler
Både interne og eksterne eksperter på hvitvasking og revisorer har vært med på å kvalitetssikre systemet, som allerede er satt i drift.
– Vi merker absolutt en effekt og systemet fungerer etter hensikten. Det genereres flere varsel enn tidligere og vi får bedre treffsikkerhet og pålitelighet på grunn av automatiseringen, sier Lidstrøm.
Krever mennesker
Hos Økokrim blir rapportene mottatt med glede, men de advarer mot å legge for mye vekt på automatikk.
– Det er forbilledlig at et selskap vil gjøre denne tjenesten mot brukerstedene. Det vitner jo om at de ønsker å bidra aktivt i kampen mot hvitvasking, sier Damslora.
Hvitvasking er en sekkepost som omfatter alle forsøk på å gjøre ulovlig ervervede penger til lovlige midler uten å betale skatter og avgifter av pengene.
Damslora mener hvitvasking og økonomisk etterretning er områder som krever en betydelig menneskelig komponent.
– Jeg har tro på automatiserte systemer som ett av flere verktøy for å bekjempe hvitvasking. Men menneskelig kunnskap og erfaring vil fortsatt være avgjørende. Spesielt i de institusjonene som har direkte kundekontakt. Et system har jo ikke observasjonsevne i det øyeblikket hvitvaskingen foregår, til å gjenkjenne folk under etterforskning eller se om en person virker nervøs, sier Damslora.
