For første gang i internetts historie sank mengden spam, eller uønsket epost, i 2010, viser Ciscos årlige sikkerhetsrapport. Utviklingen av bedre antispam-teknologi trekkes frem som en forklaring. Dette gjør at de nettkriminelle leter etter stadig nye arenaer for å fange ofre i sitt nett.
Mens kjeltringene tidligere i hovedsak lokket til seg naive folk gjennom å sende dem eposter, er nå mye av aktiviteten flyttet over til sosial medier som Facebook, skriver Cisco i en pressemelding.
Misbruker folks natur
- Brukere av sosiale nettverk har høy tillit til at den informasjonen de får fra andre aktører i nettverket er riktig. Ved å utnytte denne tilliten, og ved å spille på menneskelige følelser, er brukerne av sosiale medier blitt et lett bytte for utspekulerte svindlere, sier Christian Nordve, som er sikkerhetssjef i Cisco Norge, i en pressemelding.
En vanlig fremgangsmåte er å lure brukerne til å tro at de får se et sjokkerende bilde eller lese en spennende nyhet hvis de liker en bestemt Facebook-side. Men det som skjer når personen klikker på knappen, er at kriminelle får tilgang til å sende meldinger med linker som kan inneholde virus.
Cisco mener brukere av sosial medier kan sikre seg mot svindel om de kjenner til de syv "dødelige" syndene:
Sex-appell: Spammere spiller på sex ved å utgi seg for å være en sexy kvinne eller mann. Husk: En ukjent person som flørter med det på Faceboook kan ha alt annet enn romantiske hensikter.
Grådighet: Hvis noe er for godt til å være sant, såer det oftest slik. Du bør for eksempel ikke takke ja til et tilbud om en gratis Ipad på Facebook.
Forfengelighet: Spammere vil prøve å lure deg til å tro at du er spesielt utvalgt, som at du er vinner av en fantastisk premie.
Tillit: Spammere utgir seg for å være en person eller selskap som du stoler på. Brukere av sosiale medier bør ikke være naive med tanke på hvem de deler privat informasjon med.
Dovenskap: Spammere utnytter at folk er late. Brukere klikker lett på en lenke i en epost som visstnok skal komme fra banken deres, i stedet for å ringe banken eller gå til nettsiden til banken for å sjekke at eposten faktisk er fra banken de er kunde hos.
Medfølelse: Spammere spiller på folks ønske om å hjelpe andre. Mange ble lurt da en Facebook-gruppe lot som de samelt inn penger til ofrene for jordskjelvet på Haiti.
Det haster!: Hvis du får en hasteforespørsel om at du må skynde deg å sende innloggingsdetaljene dine, bør en varsellampe lyse.
