Snarere enn å bidra til at barn forblir fattige, bidrar kontantstøtten til sosial utjevning, mener Hareide. Uttalelsen kommer som svar på rapporten organisasjonen Voksne for barn overleverte barne-, inkluderings- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) onsdag.
Hareide mener generalsekretær Randi Talseth farer med «feilaktig retorikk som ikke tar utfordringene med barnefattigdom på alvor» når hun sier kontantstøtten bidrar til barnefattigdom. I en NAV-rapport fra 2012 framgår det at i de fleste land vi sammenligner oss med, er sannsynligheten for å være fattig høyere blant barn enn blant voksne, poengterer han.
Les også: Polakker kan miste 3.800 kroner i kontantstøtte
«Etisk forkastelig»
– I Norge og de andre nordiske landene har dette tradisjonelt vært motsatt. Bakgrunnen for dette er blant annet at barnefamilier har blitt tilgodesett med store offentlige overføringer som barnetrygd og kontantstøtte, men også at vi finner en stor andel kvinner med arbeidsinntekt, sier Hareide.
Som leder for partiet som fant opp og innførte den omstridte kontantstøtten i 1998, er Hareide hovedadressaten for kritikken fra blant andre Voksne for barn. Den kritikken får fornyet styrke når KrF i budsjettforhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for en økning av kontantstøtten.
Økningen er både «politisk og etisk helt forkastelig», fastslår generalsekretær Randi Talseth i Voksne for barn overfor P4. Hun mener den bidrar til å gjøre det vanskeligere å løfte barn ut av fattigdom.
Må angripes bredt
– Vi må sørge for at denne gruppen også får ta del i den velferdsutviklingen vi har skapt, sier Talseth.
Flere familier fra ikke-vestlige land i lavinntektsgruppen, økt kontantstøtte og at barnetrygden ikke er blitt oppjustert, framheves som de viktigste faktorene bak barnefattigdom, ifølge rapporten «Barn i Norge – Barnefattigdom og utenforskap».
I den sammenhengen stiller kontantstøtten i en særstilling, fordi den rammer barn i fattige familier spesielt hardt, forsterker utenforskap og svekker integrering, ifølge rapporten.
Istedenfor å frata barnefamilier et velferdsgode, poengterer Hareide at denne fattigdomsproblematikken må angripes med et bredere sett av virkemidler, blant annet arbeidsmarkedstiltak, gratis kjernetid i barnehagen, god språkopplæring til barn og voksne og graderte satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO.
Mobbing og trakassering
Norges Kvinne- og Familieforbund oppfatter kritikken mot virkningene av kontantstøtten som mobbing og trakassering, og mener ordningen framstilles om «roten til alt ondt».
– Foreldre som har valgt egen omsorg en periode mens barna er små, gjøres gjennom de politiske debattene rundt kontantstøtten til snyltere, de vet ikke sine barns beste, de bringer barna i fattigdom og lærer dem ikke å snakke eller lese og skrive. Nå får det være nok med denne stigmatiseringen, sier hun.
Siden kontantstøtten bare gis til ettåringene, mener Rusdal det faller på sin egen urimelighet å hevde at familier som mottar kontantstøtte ikke har råd til å la barna delta i fritidsaktiviteter.
– Når så vi et barn på halvannet år på fotballtrening eller på kulturskole, spør hun.
Les også:
<b>Trygdeeksport og kjøkkenbenkpolitikk</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.