Tirsdag arrangerte direktivmotstander Kleppa sitt eget seminar, en motvekt til det justisminister og tilhenger Knut Storberget (Ap) holdt for en drøy uke siden, og der bare politi- og påtalemyndighet kom til orde.
- Det er et svært alvorlig skritt å gå fra sletteplikt, slik teleskapene er pålagt i Norge i dag, til lagringsplikt, slik direktivet krever. Vi ser at stadig nye momenter bringes inn, senest at opplysninger fra søkemotorer på nettet skal lagres. Åpner direktivet en sluse? spurte Kleppa i sin oppsummering av det to timer lange seminaret.
Kripos, representert ved Ketil Haukaas, sier at alt som diskuteres i EU ikke nødvendigvis har noen interesse for norsk politi.
- Når det gjelder forslaget om å lagre søkehistorikk på internett kan jeg ikke se at det er noe vi har behov for i kriminalitetsbekjempelsen. Derfor ønsker vi heller ikke at operatørene lagrer dem. Vi vil bare ha det som hjelper oss å ta kriminelle, sier Haukaas.
Lite sofistikert
Han påpekte i sin innledning at i viktige saker som rekruttering til terror og spredning av barneporno foregår så å si all aktivitet på internett. Uten trafikkdata kan ikke disse formene for kriminalitet bekjempes.
- Det blir som om vi ikke skulle få tilgang til et åsted etter et innbrudd, sier Haukaas.
Et av IKT Norges hovedargument mot datalagringsdirektivet har vært at det er lett å omgå det. Ved å bruke internettelefoni, nettbasert e-post og tjenester for å skjule nettadresse, er det lett å omgå EUs datalagringsdirektiv. Slik ser ikke politiet på det.
- All erfaring tilsier at kriminelle sjelden tar slike skritt for å skjule sin aktivitet på internett. Trafikkdata er svært nyttig for oss, sier Haukaas.
Objektivt klarsyn
Seansen samlet kjente aktører med kjente argumenter fra begge leire, ispedd en nøytral sivilingeniør som mente at debatten ble altfor prinsipiell og at ingen tok seg bryet med å vurdere elementene i direktivet, med det for øyet å samle støtte for et kompromiss.
- Det er punkter her som er svært viktige for politiet, men som ikke svekker personvernet, og punkter som går sterkt ut over personvernet, men som ikke interesserer politiet. Ved bare å snakke om direktivet på prinsipielt nivå, mister vi nyansene og muligheten til å finne en balansert løsning, sa sivilingeniør Svein Willassen, spesialist på sporing av digitale bevis.
Åpner for kompromiss
Dette tok samferdselsministeren til seg, og i sin oppsummering tok hun til orde for å gå en helt ny vei. Ved å legge EUs datalagringsdirektiv til side og helle diskutere hvordan man kan bli enige om en ramme for lagring av trafikkdata i Norge, vil det være mye enklere å bli enige.
- Vi har tross alt lagret trafikkdata i 16 år allerede og behovet er vel dokumentert, sier Jan Glent hos Statsadvokaten.
Ifølge direktør Willy Jensen i Post og Teletilsynet kommer det rundt 2.000 henvendelser i året om innsyn i trafikkdata fra norske politimyndigheter. Mellom 85 og 90 prosent av disse innvilges.
- Jeg opplever at trafikkdata blir håndtert fornuftig av myndighetene og at systemet har fungert bra hittil. Det er også viktig å huske at selv med 2.000 henvendelser er det en forsvinnende liten del av trafikkdataene som blir sett på. Resten ligger gjemt på en server til de slettes, sier Jensen.
Også Telenor gjorde det klart for alle fremmøtte at et datalagringsdirektiv ikke egentlig vil endre virkeligheten noe særlig.
- Vi trenger trafikkdata for faktureringshensyn, og kommer til å trenge dem i overskuelig fremtid. Vi kommer altså til å lagre de samme dataene med eller uten direktiv. Forskjellen ligger eventuelt i hvor lenge vi beholder dem, sier Harald Krogh i Telenor.
Les også: - Dette er livsfarlig
