Hva skal du ha i hyllene om ti år? Spørsmålet virker kanskje absurd i dag, men det er ikke like fjernt for alle. For hva har man i hyllene? Bøker, cd-er,filmer og papirer – kanskje et fotoalbum? Med andre ord - ingenting som ikke får plass i en pc.
Noen har allerede gått hardt til verks – og har en lettere jobb enn de fleste andre når de skal rydde.
- Jeg har nesten ingen papirer hjemme. Alt blir lest inn av en skanner og kastet, forteller Gudbrand Eggen, it-konsulent og foregangsmann når det gjelder såkalt «dematerialisering» – at ting som tidligere var fysiske produkter nå lever sitt digitale liv på pc-en. Det er både praktisk og miljøvennlig.
 Foto: Jens Meyer/AP/SCANPIX
Dagensit.no utfordrer it-selskapene i Norge til å
|
Søk - ikke sorter
Eggen har gjort kort prosess med papirrotet lenge, takket være sine it-kunskaper. Nå har det imidlertid kommet ferdig oppsatte produkter på markedet som gjør skanningen og arkiveringen i én enkel håndvending, så nå kan du også få det til hvis du vil. Det enkleste er likevel å få alt elektronisk i utgangspunktet.
- Det irriterer meg når tjenester ikke klarer å kommunisere elektronisk, og det kan medvirke til at jeg sier dem opp, sier Eggen.
Det geniale med dagens skannere er at de ikke bare tar et bilde av papirene, de klarer også å lese skrift. Dermed får man et fullt søkbart arkiv over alt av regninger og annen post – en lettelse for alle verdens rotehoder som nå aldri trenger å lære seg å arkivere papirer.
Heftige kutt i Bergen
Dette har også Bergen kommune oppdaget.
- Jeg har de gamle kontorhyllene fremdeles, men en del av det er forholdsvis tomt, og mye av papirene rundt meg er gamle, forteller informasjonsdirektør Robert Rastad i Bergen kommune.
For et par år siden innførte Bergen kommune papirløst byråd, med mål om å spare 515.000 A4-sider i året, tilsvarerende 2,6 tonn papir – og dette var bare for 20 byråder.
- Bystyret behandler kanskje 20-40 saker per møte og en sak kan ha 10-20 vedlegg som hver kan være på 15-20 sider, forklarer Rastad.
- Det går mye lettere å navigere i materialet på en pc, sier han, men gjør unntak for svært store rapporter. De vil han fremdeles lese på papir.
Politikerne i bystyret samt administrasjon er også med i planene, noe som skal gi 120 papirløse i Bergen kommune. Kommunen jobber dessuten med en rekke nettjenester som kan redusere papirbruk og flytting av brev, samt at de sender efakturaer.
- Det er ikke revolusjonerende, men det er stor forskjell på å sende ut 125.000 brev – eller ta det meste som efaktura, sier han.
Listen som bør friste: Å erstatte fysiske produkter med digitale gir miljøgevinster både i forbindelse med produksjon og ikke minst transport. «Det papirløse kontor» har rukket å bli en fleip, fordi det lenge gikk motsatt vei, men argumentene for å kutte papir blir stadig flere og bedre.
|
Alle notater digitalt
Rastad forklarer at systemene måtte være ganske avanserte og blant annet gjøre det mulig for hver representant å gjøre sine egne notater digitalt i samme rapport – og lagre dem kun for seg selv.
- Jeg skriver aldri notater på papir og går aldri rundt med penn og papir lenger. Jeg gjør alle notater på pc eller mobiltelefon og har det lagret digitalt, sier han.
Visjonen om at pc-en skulle skape «det papirløse kontor» har eksistert lenge, men hittil har papirmengden stort sett bare økt som følge av flere utskrifter. Nå mener imidlertid Rastad at politikerne har sluttet lojalt opp om ordningen og påpeker at dette også gir andre fordeler.
- Det blir ikke bare lagret på pc-en, men opp mot vårt system. Har du glemt pc-en hjemme kan du bare ta en annen maskin og logge deg på, sier han.
Gir ekstra sikkerhet
Dette gir også sikkerhet mot at informasjon forsvinner. Dette har også Eggen tenkt på.
Han bruker nemlig en smart nettjeneste som lar deg speile innholdet på pc-en din hos venner eller familie. Dette er trygt fordi innholdet krypteres før det sendes fra pc-en. Dermed er han på mange måter bedre sikret enn de fleste som har papirarkiver. Papir brenner som kjent svært godt, mens Eggen bare trenger å kjøpe ny pc og kopiere tilbake innholdet hvis noe skulle gå galt med hans gamle maskin.
Les om denne og andre løsninger her: Slik redder du det nest viktigste
Tomt i hyllene?
Eggen har også for lengst pensjonert cd-samlingen og cd-spilleren er solgt. Han har istedenfor investert i et ekstra godt lydkort som er koblet til stereoanlegget, og lagret cd-ene på harddisken i et digitalt format med cd-kvalitet. Med dagens store harddisker er ikke lagringsplassen noe problem.
Man kan gå lenger enn dette også. Den største plasstyven i norske bokhyller er nettopp bøker – og selv om ebokleserne har gjort store fremskritt er det få som har gjort alvor av å erstatte papirversjonene hjemme.
- Jeg er glad i å lese bøker og venter fremdeles på den digitale teknologien som kommer, sier Rastad.
Mange har dessuten filmer i hyllene, men disse kan man i økende grad få levert direkte over internett, når man vil se dem. Dermed faller flere argumenter for å kjøpe film i fysisk format.
- Det som står i hyllene blir eldre og eldre. Og det er veldig lenge siden jeg har kjøpt en cd, sier Rastad.
- Hva skal vi ha i hyllene da?
– Vi får fylle dem opp med vinglass, sier han, og ler.
