Netthandelen over landegrensene i Europa fungerer ikke, og dette vil EU-kommisjonens Viviane Reding nå gjøre noe med. Reding har tidligere vist seg svært så slagkraftig i møtet med en motvillig telebransje, og kuttet milliarder av deres inntekter fra mobiltelefoni på tvers av landegrensen. Nå vil hun ha det indre markedet til å fungere, også for netthandel.
Les også: Slutt for forhatt 200-kronersgrense?
For norske forbrukere er det særlig den nesten 35 år gamle 200-kronersgrensen som stopper mye av handelen. Hvis man handler for mer enn 200 kroner får man ikke bare momskrav, men også tollbehandlingsgebyr og gjerne forsinkelser med på kjøpet.
- Hvis det kommer et EU-direktiv som er EØS-relevant så må vi selvfølgelig se på det, er det lengste seniorrådgiver Anders Lande i Finansdepartementets kommunikasjonsavdeling vil strekke seg til å si.
Kan nekte
Lande mener utspillet fra Reding har liten relevans ettersom skatter og avgifter ikke er en del av EØS-avtalen.
Forbrukerrådet er delvis enig.
- Det er i og for seg helt riktig, vi er ikke en fullverdig del av det indre marked, men det er likevel det som ligger til grunn for vår deltagelse i europafellesskapet. Det er nå et faktum at dette går ut over norske forbrukere, sier Graasvold.
Han etterlyser en bedre begrunnelse for at grensen er blitt holdt på 200 kroner i nesten 35 år. Økningen i netthandel og initiativet til Viviane Reding bør i det minste burde spore Finansdepartementet til å ta en ny grundig vurdering av problemstillingen, mener Graasvold.
- Vi er helt enige med Viviane Reding når hun peker på at tollbarrierer er et reelt hinder. Det er kvintesensen av hele EU-fellesskapet at man skal ordne disse tingene. Der burde Norge også slenge seg med gjennom EØS-avtalen og være med på det, oppfordrer Forbrukerrådets underdirektør.
Næring mot forbruker
- Vi har med jevne mellomrom uttalt oss kristisk til barrieren som er etablert, fordi vi har vanskelig for å forstå hvilken funksjon den egentlig skal ha. Er det ment å beskytte vårt næringsliv, i så fall så bør det sies at det er meningen. Eller er det en ren fiskalavgift man snakker om, for å få inn penger. Da må man si at det er meningen, krever Graasvold.
Svarene fra Finansdepartementets kommunikasjonsavdeling er ikke til å misforstå. Motivet for grensen er å sørge for at innbyggerne i Norge skal betale merverdiavgift på det de kjøper fra utlandet for å passe på de norske næringsdrivende.
- Det er viktig at også denne handelen beskattes nøytralt slik at ikke at norske næringsdrivende skattemessig diskrimineres, og departementet kan ikke se at denne varehandelen i stort omfang skal tillates gjennomført tax-fritt uten beskatning verken i avsenderlandet eller i forbrukslandet, skriver Lande til DN.no. Han skisserer et eksempel der det ville lønne seg for forbrukeren å kjøpe en vare fra en nettbutikk i Sverige snarere enn i Norge hvis grensen ble hevet til eksempelvis 1.000 kroner.
Konfrontert med Finansdepartementets eksempel, sier Forbrukerrådets Graasvold:
- Jeg synes eksempelet virker søkt. Den reelle situasjonen er at man ofte finner større utvalg på utenlandske nettbutikker og til en langt lavere pris, og det er dette som motiverer til å handle over landegrensene.
Vrir seg unna
Graasvold mener det er flere årsaker til at grensen ikke har økt siden den ble innført.
- Jeg tror ikke norsk næringsliv har noe stor interesse av å problematisere og arbeide for en heving av beløpsgrensen. Der skal kanskje vi ta en stor del av skylden. For det er forbrukerne som må føre den kampen, sier han selvkritisk.
Likevel reagerer han på at Finansdepartementet, som er ansvarlig for grensen, ikke synes å ta ta inn over seg at det ikke bare er merverdiavgift som påløper når man går over grensen på 200 kroner. Det raser også på et gebyr for tollbehandling, uavhengig av om det skal betales toll av varene eller ikke.
- Dette virker det som enhver 13-åring skjønner. Man har en verdigrense, og kommer man over den så utløser det ekstrakostnader for tollbehandling. Mange er avholdende med å kjøpe forbruksvarer på nettet fordi gevinsten forsvinner, sier Graasvold.
