Ifølge «Sky og fjordane», en rapport fra IKT Norge om Grønn IT ligger alt til rette for at Norge bør bli en global leder innen grønne datasenter.
Men for å oppnå dette må myndighetene klemme til med utbygging av bredbånd og aktiv oppmuntring til å opprette grønne datasentre.
– Nå har Norge muligheten til å kapre en plass på et område som vil være enda viktigere i fremtiden. Men det betinger at politikerne tør å satse – både i bredbåndspolitikken og i it-politikken, sier Benedicte Fasmer Waaler, prosjektleder for Grønn IT i IKT-Norge i en pressemelding.
Mangler definisjon
Selv om Grønn IT ikke har noen almenn definisjon, har det blitt et populært begrep i it-bransjen. Kanskje mest innen markedsføring. Med grønn it mener man it-utstyr og strategier som i størst mulig grad tar miljøhensyn, spesielt gjennom strømsparing. Grønn it forplanter seg ned gjennom verdikjeden til utstyrsprodusentenes produksjonsmetoder og materialvalg i produktene.
| It-drift i skyene |
Ifølge IKT Norges rapport oppfyller Norge de kriteriene som store internasjonale selskaper ser etter når de skal etablere store datasentre. Vannkraft, naturlig kjøling, lite CO2-utslipp, politisk stabilitet, lite terrorisme og få naturkatastrofer er blant disse kriteriene.
– Vi tror at grønn, stabil strøm vil bli enda sterkere vektet etter hvert som stadig flere forbrukere og firmaer stiller klimakrav til de produktene de kjøper. For it-baserte tjenester – alt fra musikk til bankkontoen – vil dette kreve et CO2-regnskap som følger produktet gjennom hele verdikjeden, ned til datasenteret. På sikt vil slike krav styrke Norges konkurranseposisjon ytterligere, sier Fasmer Waaler.
Krever tiltak
For å kunne etablere en slik eksportnæring mener IKT Norge myndighetene må ta ansvar og vile handlekraft.
– Per i dag har det offentlige ingen oversikt over driftsutgifter eller energiforbruk på sine mange datasentre. Det er ingen statlige pålegg eller insentiver for å gjøre eksisterende private og offentlige datasentre mer miljøeffektive. I Sverige og Danmark er det derimot aktiv støtte og oppmuntring til konsolidering og effektivisering av offentlige datasentre, fortsetter Fasmer Waaler.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har vært med å finansiere rapporten, stiller seg positive til kravet.
– Vi vil skynde oss på dette feltet. Her kan det være store muligheter for Norge til å bidra til klimagevinster. Rapporten er svært interessant. Det er også positivt at den er såpass konkret. Vi sender derfor nå rapporten videre, blant annet som et innspill til de som sitter og utreder den fremtidige bredbåndspolitikken, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys i pressemeldingen.
