Oslo-mannen Tor Karstensen er entreprenør, designer og arkitekt. Han lager «alt til hjemmet», interiørdesign, møbler og bygninger. I det siste har han begynt å selge sine egendesignede båter. Kundene hans er vanlige folk og store internasjonale selskaper.
Ingenting han lager «finnes» i den virkelige verden. De er tegnet og laget i dataprogrammer, og selges som tredimensjonale objekter i den virtuelle verdenen Second Life. Innbyggerne i denne verdenen innreder sine virtuelle boliger med Karstensens designobjekter. I 2007 omsatte han for 750.000 kroner.
Maximum Minimum
I Second Life (SL) er Karstensen Maximilian Milosz, en anerkjent og ettertraktet designer og entreprenør i Maximum Minimum Corp.
- Det er ikke mange i Norge som gjør det samme, bare en håndfull, forteller Karstensen. Han jobber ofte sent, og det har han gjort foregående natt også.
Second Life er en virtuell dataverden der hvem som helst kan gå inn, lage seg en avatar, et animert menneske som kan bevege seg rundt i det tredimensjonale landskapet. SL er et sosialt rom, men også en omfattende handelsplass der innbyggerne kan kjøpe hus, gjenstander, klær eller tjenester av hverandre. Store selskaper bruker verdenen profesjonelt og holder møter, konferanser og simuleringer virtuelt, i stedet for i virkeligheten.
I oktober 2005 var han nysgjerrig og tittet innom Second Life for første gang. Da hadde SL bare 50.000 registrerte brukere, og 2000 brukere samtidig. Karstensen så på det som en sosial greie. I dag er det over 12 millioner registrerte brukere, og ny rekord på over 60.000 samtidige brukere ble satt for få uker siden.
Sluttet i jobben
Karstensen jobbet som webdesigner og art director, men i oktober 2006 sluttet han, for å vie tiden til sin virtuelle virksomhet.
- Da var egentlig tiden inne. Jeg hadde en del oppdrag for firmaer, og det var mulig å gi litt gass. Det er spennende å holde på med. Jeg får prøvd meg kreativt, som forretningsmann og markedsfører. Det er et mikrosamfunn der jeg tar del i alle deler av prosessen, sier Karstensen.
- Man eier selv rettigheten til det man lager i SL. Jeg laget meg et sted å bo, hus og møbler, og det ble lagt merke til av andre. Jeg tenkte, ok, jeg får prøve å selge det. Jeg satte opp en butikk for moro skyld, og laget en komplett linje med møbler i luksussegmentet, rettet mot en målgruppe som er villig til å betale for det beste.
Når Karstensen lager et objekt i SL, for eksempel en stol, behøver han ikke å lage den igjen og igjen for å selge den. Han kan selge kopier som han viser frem i sitt showroom. Cirka 100 personer er innom butikken hans daglig. Den er automatisert og drifter seg selv.
Hovedkvarter for Sun
Karstensens største inntekter kommer imidlertid fra større bestillingsjobber for store selskaper som har store virksomheter i Second Life. Sun Microsystems er en av hans viktige kunder. Sun er et av selskapene som bruker SL aktivt som verktøy for ansatte og beslutningstagere.
- Foreløpig har jeg bygget en portal for de ansatte i Sun, og nå jobber jeg med å utforme et nytt hovedkvarter. Jeg designer bygningene og utformer interiør, men lager også rammer for hvordan bruken av det nye hovedkvarteret skal være.
- Jeg gir god service, og behandler kundene bra. Jeg har en brukergruppe jeg sender informasjon til når det skjer ting, og bruker bannerannonser på ulike nettsider der folk kan klikke og komme rett til butikken i Second Life. Jeg har bygget opp et godt rykte, lager bra ting som folk vil ha.
Karstensen designer sine egne møbler og objekter, men lager også kopier av kjente ting. Han kaller sine designer for «moderne klassikere», og ofte gjenskaper han kjente designikoner fra 20- og 30-tallet, slik at han kan kopiere de uten å bryte opphavsrettighetene til de opprinnelige designere.
Møbler og interiørobjekter selger han for alt mellom en dollar og 500 kroner. En båt koster cirka 250 kroner. Større, spesialbestilte prosjekter kan han utføre for timepris, eller en avtalt totalpris. For de største enkeltoppdragene kan han ta 12.000-15.000 dollar. På store prosjekter kan Karstensen ha fem-syv frilansere i arbeid.
Linden dollars
Second Lifes egen valuta heter Linden dollars. Dollarkursen ligger stabilt på rundt 265 Linden dollars. Innbyggerne i SL kan kjøpe og veksle den virtuelle myntenheten som det passer dem. Dermed kan Karstensen hente ut virkelige inntekter fra salget av virtuelle objekter. For større oppdrag tegner han virkelige avtaler, og får betalt i vanlige dollar.
2007 er hans første år med skattbar inntekt fra Second Life, med en omsetning på cirka 750.000 kroner. Han er usikker på hvordan inntekten skal beskattes, derfor investerer han det meste tilbake i SL, for eksempel ved kjøp av virtuelt land.
- Jeg har et enkeltmannsforetak, men har tatt ut minimalt, kun det jeg trenger for å leve. Jeg går ut fra at inntekten blir å regne som utbytte fra inntekt i utlandet. Jeg har prøvd å få svar på hvilke regler som gjelder fra skattemyndighetene, men det er ingen som kan svare.
Karstensen får ofte spørsmål om det er lett å bli rik i SL.
- Det er det ikke. Det blir gründertimer, 12 timer om dagen, og veldig ofte om nettene. Men jeg håper at jeg kan opparbeide en portefølje som kan dra av seg selv. Det er også store utgifter. Landleie, markedsføring og bruk av frilansere koster, så dette er en langsiktig investering som tar tid.
- Det er vanskelig å fortelle venner og familie om hvordan det fungerer. En del venner har vært innom, men få blir værende. Det er litt fjernt for de aller fleste, og fortsatt litt utilgjengelig. Enten lar man seg fascinere, eller så rister de på hodet.
Karstensen har fått mange nye venner og bekjentskaper i SL, ikke minst møtte han kjæresten sin der. Nå bor de sammen i Oslo. Hun jobber også full tid i online-verdenen, som virtuell klesdesigner.
- Det er veldig greit å ha en partner som forstår hva du holder på med, sier Karstensen.
