– Personvernet er nødt til å avveies mot viktige samfunnsbehov som blant annet å bekjempe kriminalitet, sier leder Rune Fløisbonn i datakrimavdelingen i Kripos til Aftenposten.
Leder Georg Apenes i Datatilsynet mener forslaget er uhyrlig.
– Dette er totalitært svermeri, sier Apenes til Aftenposten.
Hovedbegrunnelsen fra politiets side er behovet for å bekjempe terror og stadig mer alvorlig kriminalitet. Politiet baserer lagringskravet på EUs datalagringsdirektiv, som regjeringen nå skal ta stilling til. EU vedtok datalagringsdirektivet i 2006. I direktivet heter det at all informasjon om e-post og SMS- og telefonaktivitet skal lagres i minimum 6 måneder, maksimum to år.
Les også: Du kartlegges som en kriminell
Menneskerettigheter
– Hvis viktige elektroniske spor blir slettet, blir etterforskningen enda vanskeligere eller umulig. Dagens lovgiving om at disse dataene kan slettes, er rett og slett i ubalanse med utviklingen, sier Fløisbonn.
Han trekker fram både Baneheia-saken, Orderud-saken, NOKAS-saken og lommemannsaken som eksempler på saker der data lagret i mer enn seks måneder har bidratt til oppklaring.
Apenes mener lagringsplikten gjør 4,5 millioner nordmenn til potensielt mistenkte.
– Den klassiske norske bevisbyrden dreies 180 grader rundt. Mistanke behøver ikke begrunnes. Dette kan ikke være forenlig med bestemmelsene i menneskerettighetskonvensjonen, sier Apenes til Aftenposten.
Han frykter at neste steg kan bli å lagre selve meldingsinnholdet, det vil si tekst, lyd og bilde.
– Styrket personvern
Politiet er ikke enig i at lagring av data er en ensidig svekkelse av personvernet – snarere tvert imot:
– Personvernet vil bli styrket fordi slike opplysninger brukes stadig oftere og er avgjørende for å bevise både skyld og uskyld, sier Fløisbonn.
Politiet ville helst hatt to års lagringsplikt, men tror hensynet til personvernet gjør ett år mer realistisk.
Direktivet er nå til behandling i Samferdselsdepartementet, som om kort tid vil sende forslaget om en norsk versjon ut på høring. Deretter skal saken behandles i Stortinget.
Norge en versting
En fersk undersøkelse viser at myndigheter verden over krever stadig større innsyn i innbyggernes privatliv.
I Privacy Internationals rapport er Norge et av landene som trekkes frem som særlig dårlige eksempler når det gjelder deling av informasjon, kartlegging av den enkeltes finansielle transaksjoner, flytting, medisinske histore, og for dårlig vern av privatlivet innen grensespørsmål.
Les: "Dyneløfteren" stadig mer påtrengende
Fikk svar fra Datatilsynet
Underdirektør i Datatilsynet, Leif T. Aanensen, svarte Dagensit.no og dn.nos lesere på nettmøte denne uken.
Følg diskusjonen om personvern og datalagring her: Staten får vite alt om deg
